Straffeprosessloven
LOV-1981-05-22-25 · 525 §§Straffesaker — etterforskning, pågripelse, varetekt, tiltale og rettergang. Hver paragraf med lovtekst ordrett og forklaring i klarspråk.
§ 2Saker som behandles som straffesaker uten straffekrav§ 3Sivile krav i straffesaken§ 4aUtenlandsk bording av norske skip og bruk av tvangsmidler§ 8Direkte anke til Høyesterett fra tingrettsdom
Kapittel 15 b. (Opphevet)§§ 202 d – 202 g
- § 1Straffeprosessloven: når loven gjelder for straffesakerDette er lovens åpningsregel.
- § 2Saker som behandles som straffesaker uten straffekravLoven gjelder også saker om tvungent psykisk helsevern, tvungen omsorg,…
- § 3Sivile krav i straffesakenSivile krav mot siktede kan behandles i straffesaken når de springer ut av…
- § 4Lovens rekkevidde: folkerett og saker utenfor territorialfarvannetParagrafen setter to rammer for hvor langt loven rekker.
- § 4aUtenlandsk bording av norske skip og bruk av tvangsmidlerPåtalemyndigheten kan tillate at utenlandske myndigheter bruker tvangsmidler om…
- § 4bElektronisk signatur i stedet for underskriftParagrafen likestiller elektronisk signering med vanlig underskrift når loven…
- § 4c§ 4cLovteksten ordrett.
- § 5Tingretten som første instans i straffesakerParagrafen fastsetter at tingretten er første instans, altså den domstolen som…
- § 6Lagmannsretten som ankeinstansParagrafen sier at lagmannsretten er ankeinstans for saker som tingretten har…
- § 7Høyesterett som ankeinstans i straffesakerParagrafen sier at Høyesterett er ankeinstans for saker som lagmannsretten har…
- § 8Direkte anke til Høyesterett fra tingrettsdomEn anke over en tingrettsdom kan i visse tilfeller gå rett til Høyesterett.
- § 10Verneting: hvor hovedforhandlingen skal holdesParagrafen sier hvor hovedforhandlingen (den store rettssaken der bevisene…
- § 11Sted for hovedforhandling når vanlig verneting ikke passerParagrafen er en unntaksregel om hvor hovedforhandlingen (selve rettssaken)…
- § 12Hvor enkeltstående rettshandlinger foretasParagrafen sier hvor mindre prosesshandlinger, som å avhøre en person eller…
- § 13Forening og skilling av straffesakerParagrafen lar påtalemyndigheten samle flere straffbare handlinger, eller flere…
- § 14Verneting når flere saker er slått sammen, og deling av sakenParagrafen gjelder saker der flere lovbrudd er slått sammen etter § 13.
- § 15Overføring av saken til et annet vernetingParagrafen lar påtalemyndigheten flytte saken til et annet sted.
- § 16Samtykke til å fravike vernetingsregleneParagrafen lar siktede samtykke til at saken behandles et annet sted enn…
- § 17Utsettelse av straffesak i påvente av annen sakParagrafen lar retten utsette en straffesak.
- § 18Rettsbok: protokoll fra rettsmøtetDet skal føres rettsbok i ethvert rettsmøte.
- § 19Hva som skal føres inn i rettsbokenRettsboken skal vise partenes påstander, viktige begjæringer og innsigelser og…
- § 20Forklaringer i rettsboka utenfor hovedforhandlingForklaringer utenfor hovedforhandling føres inn i rettsboka og leses opp til…
- § 21Forklaringer i rettsboka under hovedforhandlingParagrafen gjelder rettsboka (protokollen fra rettsmøtet) under…
- § 21aRettsbok og oppbevaring ved anonym vitneførselVitnets navn og identifiserende opplysninger skrives i et eget dokument som…
- § 22Rettsboka ved uttalelser som kan gi straffansvarParagrafen gjelder rettsboka, altså protokollen som føres i rettsmøter.
- § 23Opptak av forklaringer i rettenForklaringer fra parter, vitner og sakkyndige skal tas opp under hoved- og…
- § 24Rettsbok ved gransking utenfor hovedforhandlingParagrafen stiller krav til rettsboka når retten foretar gransking…
- § 25Gransking under hovedforhandlingenParagrafen gjelder rettens undersøkelser (gransking) av gjenstander under…
- § 26Rettsboka: opplesning, retting og underskriftParter kan kreve at rettsboka leses opp eller vises fram.
- § 27Påtegning på dokumenter som legges fram i rettenParagrafen krever at dokumenter som legges fram i retten, får en påtegning om…
- § 28Rett til utskrift av rettsbøker, dommer og andre dokumenterSiktede, fornærmede, etterlatte og andre med rettslig interesse kan kreve kopi…
- § 29§ 29Lovteksten ordrett.
- § 29aFjernmøter i straffesakerHovedforhandling og førstegangsfengsling holdes som hovedregel med alle fysisk…
- § 30Dom og kjennelseParagrafen skiller mellom dom og kjennelse, to slags avgjørelser fra retten.
- § 31Rådslagning og stemmegivning for lukkede dørerParagrafen gjelder når en domstol med flere dommere skal avgjøre en sak.
- § 32Avstemning i retten: leder, mindretall og HøyesterettRettens leder styrer avstemningen og teller stemmene, som gis muntlig.
- § 33Egen avstemning over skyldspørsmåletParagrafen sier at skyldspørsmålet får sin egen avstemning i retter med flere…
- § 34Dommer som stemte for frifinnelse§ 34 gjelder avstemning når flere dommere avgjør en sak.
- § 35Antall stemmer og stemmelikhet i retten§ 35 sier hvor mange stemmer som kreves når retten avgjør en sak.
- § 36Stemmegivning når ingen straffeforslag får flertallParagrafen løser et bestemt voteringsproblem.
- § 37Uenighet om spørsmål og stemmeresultat i rettenNoen ganger er rettens medlemmer uenige om hvordan spørsmålene til avstemning…
- § 38Rettens bundethet av tiltalenRetten er bundet av handlingen tiltalen gjelder, men ikke av detaljer om tid og…
- § 39Hva en dom skal inneholde og hvem som skriver denEn dom skal ha en kort saksframstilling, grunner og domsslutning.
- § 40Domsgrunner: hva begrunnelsen i en straffedom må inneholdeVed domfellelse må dommen beskrive det bevisste forholdet, straffebudet og hva…
- § 41Uenighet i domsgrunnene og høyere retters begrunnelseDomsgrunnene skal alltid si om dommen er enstemmig, og ellers hvem som var…
- § 42Når skal dommen avsies, og hvordan forkynnes den for siktede?Dommen bør avsies straks saken er tatt opp til doms. Utsettes den, bør tid og…
- § 43Slik avsies dommen i rettsmøtetDommen avsies i rettsmøte, som kan være fjernmøte, og alle dommere skal som…
- § 43aInformasjon til domfelte når dommen leses oppDen domfelte skal få vite hva dommen går ut på, hvilke vilkår som gjelder og…
- § 44Retting av skrivefeil og åpenbare feil i dommenParagrafen gjør det mulig å rette opp åpenbare feil i en dom, som skrivefeil,…
- § 45Retting av uklarheter og motsigelser i domsgrunneneParagrafen gjelder feil i domsgrunnene som ikke er åpenbare skrivefeil, som…
- § 46Slik føres rettelser av en domRettinger føres som egen post i rettsboka, med merknad i margen på det…
- § 47Anke over retting av dom og ny ankefristRettinger av dommen kan bare angripes med anke for saksbehandlingsfeil eller…
- § 48Tilleggsdom når noe er glemt i dommenParagrafen gir adgang til tilleggsdom når retten har utelatt noe som skulle…
- § 49Felles avgjørelse når en person er dømt i flere sakerParagrafen gjelder personer som har fått straff i flere ulike dommer uten at…
- § 50Når en dom blir rettskraftigParagrafen sier når en dom blir rettskraftig, det vil si endelig og bindende.
- § 51Avvisning av ny sak om avgjort krav og senere inndragningEn ny sak om et krav som allerede er avgjort ved rettskraftig dom, skal avvises…
- § 52Kjennelser i straffesaker: begrunnelse, meddelelse og omgjøringKjennelser skal begrunnes, og de skal meddeles raskt til dem saken angår, med…
- § 53Beslutninger som ikke er dommer eller kjennelserParagrafen gjelder beslutninger, altså avgjørelser retten treffer som verken er…
- § 54Rettens leder kan avgjøre enkelte spørsmål aleneParagrafen gjelder en rett med flere medlemmer som ikke er samlet.
- § 55Påtalemyndighetens uavhengighet og objektivitetParagrafen slår fast at påtalemyndigheten (de som fører straffesaker på det…
- § 55aHvem er påtalemyndighet? Stillinger og politiattestFørste ledd lister opp hvilke stillinger som utgjør påtalemyndigheten, fra…
- § 56Riksadvokaten: stilling, krav og fullmakterRiksadvokaten er øverste leder av påtalemyndigheten og må være utdannet jurist.
- § 57Statsadvokatene: krav, fullmektiger og tilsyn med politietStatsadvokatene er embetsmenn med juridisk embetseksamen eller mastergrad i…
- § 58Politimestrene under riksadvokaten og statsadvokatenParagrafen plasserer politimestrene i påtalemyndighetens rangorden: de står…
- § 59Overordnet påtalemyndighet kan overta og flytte sakerParagrafen lar overordnet påtalemyndighet gripe inn i saker.
- § 59aKlage over påtalemyndighetens vedtak: hvem, hva og fristVedtak som henleggelse, påtaleunnlatelse, forelegg og tiltalebeslutning kan…
- § 60Ugildhet i påtalemyndighetenUgild betyr at en tjenestemann i påtalemyndigheten ikke kan behandle saken.
- § 61Hvem avgjør ugildhet i påtalemyndigheten?Tjenestemannen avgjør selv om han er ugild, men skal legge spørsmålet fram for…
- § 62§ 62Lovteksten ordrett.
- § 62aPlikt til å forfølge straffbare handlinger og adgang til å henleggePåtalemyndigheten skal som hovedregel forfølge straffbare handlinger.
- § 63Domstolene handler bare etter begjæring fra påtaleberettigetParagrafen slår fast at domstolene bare kommer inn i en straffesak når en som…
- § 65Når riksadvokaten avgjør tiltalespørsmåletRiksadvokaten avgjør tiltale i de groveste sakene og i noen bestemte sakstyper.
- § 66Statsadvokatens myndighet til å avgjøre tiltaleParagrafen gjør statsadvokaten til den som tar de tiltalebeslutningene som…
- § 67§ 67Lovteksten ordrett.
- § 68Hvem i påtalemyndigheten kan anke en domDen som tok ut tiltale, avgjør som hovedregel om dommen ankes.
- § 69Påtaleunnlatelse: å la være å reise sakPåtaleunnlatelse: saken legges bort selv om skylden er bevist, når det er…
- § 70Påtaleunnlatelse ved flere lovbrudd eller militær refselseParagrafen gir påtalemyndigheten adgang til å la være å forfølge en straffbar…
- § 71Siktedes rett til å kreve sak for retten etter påtaleunnlatelseParagrafen gir en siktet et vern når påtale er unnlatt etter §§ 69 eller 70.
- § 71aOverføring av straffesak til konfliktrådetPåtalemyndigheten kan overføre en sak til megling eller oppfølging i…
- § 71bOverføring av saker mot barn under 15 år til barnevernstjenestenParagrafen handler om barn under 15 år som har gjort noe som ellers ville vært…
- § 71cHenleggelse og overføring til forvaltningenParagrafen lar påtalemyndigheten legge en straffesak bort og sende den videre…
- § 72Innstilling av forfølging før dom i første instansParagrafen lar påtalemyndigheten stoppe en straffesak.
- § 73Frifinnelse, heving og melding når saken faller bortParagrafen sier hva som skjer når en sak faller bort etter at…
- § 74Når kan en innstilt sak tas opp igjen?En sak som er innstilt på grunn av bevisets stilling, kan tas opp igjen hvis…
- § 75Overordnet påtalemyndighets adgang til å frafalle og omgjøreParagrafen gir overordnet påtalemyndighet makt over saker som en underordnet…
- § 76Hvem fører påtalemyndighetens saker i retten?Riksadvokaten fører Høyesterett-saker selv eller overlater dem til en…
- § 77Advokater som fører saker for påtalemyndighetenParagrafen handler om hvordan påtalemyndigheten får hjelp fra advokater til å…
- § 78Godtgjørelse til den som fører sak uten fast lønnParagrafen regulerer betalingen til den som fører en sak for påtalemyndigheten…
- § 79Stedfortreder når den som skal føre saken får forfallParagrafen løser et praktisk problem: den som skal føre en sak for retten, kan…
- § 81Rettens kontroll av påtalerettenParagrafen gir retten et selvstendig ansvar.
- § 82Når blir en mistenkt siktet?Mistenkt blir siktet når det skjer noe konkret rettet mot personen, som en…
- § 83Verge for siktet under 18 årParagrafen gir vergen partsrettigheter når siktede er under 18 år.
- § 84Verge for siktet som er utilregneligVergen til en siktet som antas utilregnelig, får partsrettigheter i saken.
- § 84aForetak som siktetParagrafen gjelder saker der et foretak (for eksempel et selskap) er siktet.
- § 85Siktedes møtepliktParagrafen slår fast at siktede har møteplikt.
- § 86Innkalling av siktede: stevning og varselSiktede kalles inn ved stevning, eller muntlig når han er til stede i et…
- § 87Hva stevningen skal si om å utebliStevningen må opplyse om følgene av å utebli.
- § 88Uteblivelse: pågripelse og avhenting av siktetUteblir en stevnet siktet uten gyldig fravær, kan retten beslutte pågripelse.
- § 89Det offentlige dekker siktedes reiseutgifterParagrafen lar det offentlige dekke en siktets kostnader ved å møte i retten.
- § 90Første møte for retten: personalia og siktelseParagrafen beskriver det første som skjer når siktede møter for retten.
- § 91Avhør av siktede i rettenRettens leder spør først om siktede vil forklare seg, og oppfordrer til…
- § 92Rammer for avhør av siktedeParagrafen setter rammer for hvordan siktede avhøres.
- § 93Forsvarerkontakt og taushet under avhørParagrafen har to regler om avhøret av siktede.
- § 93aFornærmede og etterlatte med bistandsadvokatParagrafen definerer fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat.
- § 93bVarsel til fornærmede og etterlatte med bistandsadvokatParagrafen sier hvordan fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat får…
- § 93cFornærmedes og etterlattes rett til å være til stede i rettsmøterFornærmede og etterlatte har som hovedregel rett til å være til stede i alle…
- § 93dFornærmedes og etterlattes plikt til å møte og forklare segParagrafen sier at fornærmede og etterlatte som blir innkalt til retten, følger…
- § 93eInformasjon til fornærmede og etterlattePolitiet skal gi fornærmede og etterlatte beskjed om rettighetene sine første…
- § 93fGodtgjøring for å være til stede under hovedforhandlingenParagrafen gir en økonomisk godtgjøring til bestemte personer som møter i…
- § 93gVerge for mindreårige og personer uten full handleevne som er fornærmet eller etterlattVergen bruker rettighetene til fornærmede og etterlatte under 18 år.
- § 94Siktedes rett til å velge forsvarerSiktede kan velge sin egen forsvarer, på alle stadier av saken, og skal få vite…
- § 95Hvem kan være forsvarerVed Høyesterett kan bare advokater med rett til å føre saker der være forsvarer.
- § 96Krav om forsvarer under hovedforhandlingUnder hovedforhandling skal siktede som hovedregel ha forsvarer.
- § 97Forsvarer ved bevisopptak, anonyme vitner og tilrettelagt avhørKravet om forsvarer gjelder også bevisopptak som gjøres til bruk under…
- § 98Rett til forsvarer ved pågripelse og varetektsfengslingPågrepet siktede skal så vidt mulig ha forsvarer når det er klart at han ikke…
- § 99Forsvarer når det kan bli lang ubetinget fengselsstraffSiktede skal ha forsvarer når det er spørsmål om ubetinget fengsel i mer enn…
- § 100Offentlig forsvarer: når retten skal oppnevneRetten oppnevner offentlig forsvarer når siktede må ha forsvarer etter §§ 96…
- § 100aEgen advokat for mistenkte ved skjulte tvangsmidlerRetten må sette inn en egen advokat når politiet ber om skjulte tvangsmidler…
- § 100bRett til forsvarer i saker om besøksforbud og kontaktforbudParagrafen gir den som et besøksforbud eller kontaktforbud rettes mot, rett til…
- § 100cForsvarer for domfelte ved brudd på vilkårDomfelte får som hovedregel offentlig forsvarer når fengsel i over seks måneder…
- § 100dForsvarer for en kriminell sammenslutningParagrafen regulerer saker der statsadvokaten ber retten om å forby en…
- § 101Faste offentlige forsvarereParagrafen sier hvem som setter sammen gruppen av faste offentlige forsvarere:…
- § 102Hvem oppnevner forsvarer, og hvem velgesRetten oppnevner forsvarer for den enkelte sak eller det enkelte rettsmøte.
- § 103Oppnevning av fast forsvarer når siktede ikke har valgtNår siktede ikke har valgt forsvarer selv, oppnevner retten en av de faste…
- § 104Når offentlig forsvarer må gå avParagrafen gjelder når en offentlig oppnevnt forsvarer må gå av.
- § 105Bytte av offentlig forsvarerParagrafen lar retten bytte ut en offentlig forsvarer som allerede er oppnevnt.
- § 106Hvem kan ikke være offentlig forsvarerParagrafen fastsetter når en advokat er utelukket fra å være offentlig…
- § 106aForsvarerens taushetspliktForsvareren og de som arbeider for ham, har taushetsplikt om personlige forhold…
- § 107Godtgjørelse til offentlig forsvarerStaten betaler offentlig forsvarer og advokat oppnevnt etter § 100a.
- § 107aRett til bistandsadvokat for fornærmede og etterlatteFornærmede har rett til bistandsadvokat ved alvorlige lovbrudd der det er grunn…
- § 107bOppnevning av bistandsadvokatPolitiet skal informere om muligheten til bistandsadvokat ved første kontakt.
- § 107cBistandsadvokatens oppgaver og rettigheterBistandsadvokaten ivaretar fornærmedes og etterlattes interesser under…
- § 107dGodtgjørelse til bistandsadvokatParagrafen sier hvordan bistandsadvokatens (fornærmedes og etterlattes advokat)…
- § 107eBistandsadvokat og sivile kravParagrafen utvider bistandsadvokatens oppdrag.
- § 107fPrivat advokat i stedet for offentlig bistandsadvokatParagrafen gir den som har krav på offentlig bistandsadvokat en valgfrihet.
- § 107gFaste bistandsadvokaterParagrafen handler om hvem som skal påta seg oppdrag som bistandsadvokat.
- § 107hKoordinerende bistandsadvokatRetten kan utpeke koordinerende bistandsadvokater når det gjør saken lettere å…
- § 107iTaushetsplikt for bistandsadvokatenBistandsadvokaten og andre som arbeider for advokaten, har taushetsplikt om…
- § 108Vitneplikt: plikt til å møte og forklare segParagrafen slår fast hovedregelen om vitneplikt: den som blir innkalt, må møte…
- § 109Møteplikt for vitner og fritak ved lang reiseveiParagrafen sier at vitneplikten gjelder i tingrett og lagmannsrett.
- § 109aFjernavhør av vitnerEt vitne kan forklare seg for retten via fjernavhør når det er ubetenkelig.
- § 110Innkalling av vitner med stevningParagrafen regulerer hvordan et vitne kalles inn: ved at en stevning (rettens…
- § 111Vitner som pålegges å møte straksParagrafen lar retten kreve at en som allerede er på rettsstedet eller i…
- § 112Vitnets plikt til å melde fraværParagrafen pålegger et vitne som tror det har gyldig grunn til å utebli, å si…
- § 113Hensynet til vitner: unngå ventetid og ulempeParagrafen er en kort retningsregel: det skal søkes å unngå at vitner mister…
- § 114Kopi av vitnestevning til militære, innsatte og foresatteKopi av vitnestevningen skal sendes til overordnet for militære, til…
- § 115Vitner som uteblir: henting og forvaringRetten kan la et vitne som uteblir uten gyldig fravær, hente til rettsmøtet.
- § 116Vitner kan pålegges å ta med dokumenter og forberede segParagrafen gir retten to virkemidler overfor vitner.
- § 117Vitneforklaring om statshemmeligheterParagrafen verner opplysninger som er hemmelige av hensyn til rikets sikkerhet…
- § 118Vitner med taushetsplikt i offentlig tjenesteVitner i stats- og kommunetjeneste kan ikke forklare seg om taushetsbelagt…
- § 118bVitneforklaring og vergers taushetspliktRetten kan ikke ta imot forklaring som krenker en oppnevnt verges taushetsplikt…
- § 119Vitneforbud for betrodde opplysninger (advokater, leger, prester m.fl.)Bestemte yrkesgrupper kan ikke forklare seg om betrodde opplysninger uten…
- § 120Vern mot forklaring om hemmeligheter fra tidligere rettsmøterParagrafen verner hemmeligheter fra tidligere rettsforhandlinger.
- § 121Fritak for vitner som er betrodd noe i fortrolighetRetten kan frita vitner for å svare om fortrolige forhold utenfor § 119.
- § 122Siktedes nærmeste og vitnepliktenEktefelle, nære slektninger, søsken og like nær besvogrede slipper å vitne mot…
- § 123Nekte å svare ved fare for straff eller store belastningerVitnet kan nekte å svare når svaret kan gi straff for vitnet selv eller…
- § 124Vitners vern av forretningshemmeligheterVitnet kan nekte å svare når svaret ville røpe en forretningshemmelighet.
- § 125Kildevern for redaktører og medierRedaktører og andre i mediene kan nekte å oppgi forfatter eller kilde.
- § 126Unngå unødvendig innkalling av vitner som vil nekteVitner som bare skal spørres om ting de ikke kan svare på uten samtykke, bør…
- § 127Rettens veiledning og bevis for at vitnet kan nekteRetten skal gjøre vitnet oppmerksom på en mulig rett til å nekte.
- § 128Formaning av vitner og barn som vitnerFør avhøring formaner rettens leder vitnene til å si hele sannheten, og minner…
- § 129Vitner avhøres enkeltvisVitner skal avhøres ett og ett.
- § 130Spørsmål om vitnets identitet og bostedRettens leder spør vitnet om navn, fødselsdato, stilling, bosted og forhold til…
- § 130aAnonym vitneførselRetten kan tillate anonym vitneførsel etter begjæring fra statsadvokaten, i…
- § 131Vitneforsikringen før forklaringParagrafen fastsetter selve vitneforsikringen: før vitnet forklarer seg,…
- § 132Vitner som ikke skal forsikreParagrafen sier hvem som ikke skal avgi forsikring, den høytidelige…
- § 133Hvordan vitner forklarer segVitner forklarer seg muntlig.
- § 134Bevis om vitnets vandel og troverdighetBevis om vitnets vandel og troverdighet må retten tillate, og skal som regel…
- § 135Hvem stiller spørsmål til vitnene i rettenParten som har innkalt vitnet, spør først, deretter motparten.
- § 136Ledende spørsmål og rettens ansvar for avhøringenRetten skal sørge for en klar og sannferdig forklaring og ta rimelig hensyn til…
- § 137Vitne som nekter å forklare seg: fengsling for å tvinge fram forklaringParagrafen gir retten et tvangsmiddel mot et vitne som nekter å forklare seg,…
- § 138Plikt til å være sakkyndig: oppnevning, villighet og godtgjørelseDen som oppnevnes som sakkyndig, må som hovedregel ta oppdraget.
- § 139Antall sakkyndige: én som hovedregel, flere ved behovParagrafen sier hvor mange sakkyndige retten normalt oppnevner.
- § 140Faste sakkyndigeParagrafen gir Kongen adgang til å ansette faste sakkyndige for bestemte typer…
- § 141Partenes uttalerett før oppnevning av sakkyndigeParagrafen sier at retten skal la partene uttale seg før den oppnevner…
- § 142Habilitet for sakkyndigeParagrafen setter to retningslinjer for hvem retten bør la være å oppnevne som…
- § 142aSkriftlig mandat for sakkyndigeParagrafen krever at retten setter opp et skriftlig mandat, altså en…
- § 143Sakkyndiges opplysninger, skriftlig erklæring og muntlig forklaringSakkyndige kan be retten om hjelp til å få opplysninger, og må opplyse om det…
- § 144Avhør av sakkyndige i rettenParagrafen sier at sakkyndige avhøres etter vitnereglene, med noen tilpasninger.
- § 145Forsikring fra sakkyndigeParagrafen krever at en sakkyndig gir en forsikring, en høytidelig bekreftelse,…
- § 146Den rettsmedisinske kommisjonParagrafen oppretter én rettsmedisinsk kommisjon for hele landet.
- § 147Rettsmedisinske erklæringer sendes til kommisjonen for gjennomgangRettsmedisinske sakkyndige sender kopi av skriftlige erklæringer til den…
- § 147aUnderretning om mulig tvungent psykisk helsevernParagrafen gjelder saker der påtalemyndigheten kan kreve at en siktet overføres…
- § 148Sakkyndige under etterforskingenParagrafen gir påtalemyndigheten adgang til å bruke sakkyndige under…
- § 149Sakkyndige som partene tar med selvParagrafen gjelder sakkyndige som en av partene selv tar med til retten, uten…
- § 149aFjernavhør av sakkyndigeParagrafen lar sakkyndige forklare seg ved fjernavhør, altså uten å være fysisk…
- § 150Rettslig gransking: hvem som holder den, og hvordan den føresTingretten kan holde gransking utenfor hovedforhandling, og dommeren som…
- § 151Sakkyndige som bistår under granskingParagrafen lar retten oppnevne sakkyndige som hjelper til under gransking.
- § 152Sakkyndige kan utføre gransking for rettenRetten kan la sakkyndige utføre gransking og rapportere resultatene.
- § 153Slik arbeider sakkyndige og slik skal erklæringen se utSakkyndige velger selv metode hvis retten ikke har gitt føringer.
- § 154Siktedes egen sakkyndige under granskingParagrafen gir siktede en mulighet til å bruke sin egen fagperson når retten…
- § 155Sakkyndige som påtalemyndigheten brukerDenne paragrafen utvider tre av de foregående reglene.
- § 156Gransking av hus og privat område uten samtykkeParagrafen tillater gransking av hus eller annet privat område selv om eieren,…
- § 157Kroppslig undersøkelse og blodprøve av mistenktMistenkte kan undersøkes kroppslig, blant annet med blodprøve, når det har…
- § 157aSmitteundersøkelse av mistenkt ved seksuallovbruddMistenkte for alvorlige seksuallovbrudd kan undersøkes for seksuelt overførbare…
- § 158DNA-prøve av mistenkte og domfeltePolitiet kan ta biologisk materiale til DNA-analyse av den som er skjellig…
- § 159Hensynsfull gransking og taushetParagrafen stiller to krav til gransking.
- § 160Fingeravtrykk og fotografi av mistenkte og domfelteParagrafen gir adgang til å ta fingeravtrykk og fotografi av personer som er…
- § 161Personundersøkelse av siktedePersonundersøkelse kartlegger siktedes personlighet og livssituasjon som…
- § 161aPersonundersøkelse for mindreårigeOrdningen gjelder når siktede var under 18 år på handlingstidspunktet.
- § 162Hvem beslutter personundersøkelseParagrafen sier hvem som kan beslutte en personundersøkelse.
- § 163Hvem gjør personundersøkelsen i straffesakerParagrafen sier hvem som gjør en personundersøkelse, altså en undersøkelse av…
- § 164Personundersøkerens erklæring og forklaringPersonundersøkeren skriver som regel en erklæring om undersøkelsen.
- § 165Rettspsykiatrisk undersøkelse av siktedeRetten kan beslutte rettspsykiatrisk undersøkelse når den er nødvendig for å…
- § 165aKrav til sakkyndige i rettspsykiatriske undersøkelserRetten oppnevner som hovedregel to sakkyndige, og en av dem må være godkjent…
- § 166Undersøkelse av siktede i fengsel eller som uteblirParagrafen gjelder hvordan en siktet kommer til rettspsykiatrisk undersøkelse.
- § 167Innleggelse til observasjon av siktedes sinnstilstandRetten kan ved kjennelse sende siktede til observasjon for å vurdere…
- § 168Offentlige myndigheters bistand til sakkyndigeParagrafen pålegger offentlige myndigheter og tjenestemenn å gi…
- § 168aHelseopplysninger til sakkyndige uten samtykkeHer kan helseopplysninger om siktede gis videre til sakkyndige som gjør en…
- § 169Skånsom gjennomføring av personundersøkelse og sinnstilstandsundersøkelseUndersøkelser av siktedes person og sinnstilstand skal gjennomføres slik at…
- § 170Taushetsplikt for personundersøkere og sakkyndigePersonundersøkere og sakkyndige får kjennskap til private forhold når de gjør…
- § 170aVilkår for bruk av tvangsmidler: nødvendighet og forholdsmessighetParagrafen er en grunnregel for alle tvangsmidler i straffesaker.
- § 171Når kan en mistenkt pågripes?Pågripelse krever skjellig grunn til mistanke om en handling som kan gi mer enn…
- § 172Pågripelse ved alvorlige lovbrudd og sterk mistankePågripelse er mulig ved mistanke om lovbrudd med ti års strafferamme eller mer,…
- § 173Pågripelse på fersk gjerning og ved utenlandsfluktDen som tas på fersk gjerning og ikke stanser, kan pågripes uansett hvor høy…
- § 173aPågripelse ved brudd på vilkårParagrafen gjelder pågripelse ved mistanke om at noen har brutt vilkår som…
- § 174Pågripelse av personer under 18 årFørste ledd står tomt i lovteksten, markert med tankestreker.
- § 175Hvem beslutter pågripelse, og hvordan?Påtalemyndigheten beslutter pågripelse, som hovedregel skriftlig.
- § 176Pågripelse uten beslutning ved fare ved oppholdHovedregelen er at påtalemyndigheten beslutter pågripelse etter § 175.
- § 177Rett til å få vite hva mistanken gjelderDen som pågripes, har rett til å få vite hvilket lovbrudd mistanken gjelder.
- § 178Skånsom pågripelse og fratakelse av farlige gjenstanderPågripelse skal gjennomføres så skånsomt som forholdene tillater.
- § 179Kontroll med pågripelse uten beslutningEr noen pågrepet uten beslutning fra retten eller påtalemyndigheten, for…
- § 180Rett til å forklare seg for politiet etter pågripelseDen som er pågrepet, skal snarest mulig få mulighet til å forklare seg for…
- § 181Løfte eller vilkår i stedet for pågripelsePåtalemyndigheten kan unnlate pågripelse eller løslate mot et løfte eller…
- § 182Beskjed til de nærmeste når noen er pågrepetNår politiet har pågrepet en person, skal påtalemyndigheten sørge for at noen…
- § 183Fristen for å stille en pågrepet person for rettenPolitiet har som hovedregel to døgn på seg til å stille den pågrepne for…
- § 184Rettens avgjørelse om varetektsfengslingTingretten avgjør ved kjennelse om noen skal sitte i varetekt.
- § 184aVeiledning og orientering av siktede ved fengslingRetten skal forklare siktede hva siktelsen og fengslingskravet betyr før den…
- § 184bFengsling med elektronisk kontroll og oppholdspåbudRetten kan la fengslingen skje på bestemte steder med elektronisk kontroll.
- § 185Fengslingsfrist og forlengelse av varetektFengslingen får en frist på høyst fire uker, og forlengelse skjer ved ny…
- § 186Samkvem med forsvarer og begrensninger under varetektKontakten mellom siktede og offentlig forsvarer skal være ukontrollert.
- § 186aFullstendig isolasjon under varetektFullstendig isolasjon krever kjennelse og at det er nærliggende fare for at…
- § 187Varetekt etter dom og løslatelse ved frifinnelseEtter ubetinget dom kan varetekten vare i inntil fire uker.
- § 187aLøslatelse når grunnen for fengslingen er borteParagrafen pålegger retten og påtalemyndigheten å løslate en fengslet person så…
- § 188Alternativer til fengsling: sikkerhet og plassering i institusjonRetten kan i stedet for fengsling bruke forholdsregler, kausjon, deponering…
- § 189Erklæring og tap av stilt sikkerhetDen som stiller sikkerhet, må skrive under på en erklæring om vilkårene.
- § 190Når sikkerhet og forholdsregler faller bortParagrafen sier når en sikkerhet eller et mildere tiltak opphører.
- § 192Ransaking av bolig, rom og oppbevaringsstedRansaking av bolig, rom og oppbevaringssted krever skjellig grunn til mistanke…
- § 193Ransaking av åpne steder og militære områderPolitiet kan ransake steder som er åpne for alle, eller steder for virksomhet…
- § 194Ransaking av et helt område ved alvorlige lovbruddParagrafen lar politiet gå gjennom alle hus og rom i et avgrenset område.
- § 195Ransaking av personParagrafen gjelder ransaking av personen selv, ikke av bolig eller steder.
- § 196Ransaking når mistenkte ikke kan straffesParagrafen sier at ransakingsreglene i § 192 til § 195 også brukes når…
- § 197Hvem kan bestemme at politiet skal ransake?Ransaking krever som hovedregel rettens beslutning, med mindre personen har…
- § 198Ransaking uten forhåndsbeslutningPolitiet kan ransake uten forhåndsbeslutning på steder åpne for alle, ved fersk…
- § 199Vitne og rapport ved ransakingParagrafen gir regler for hvordan en ransaking gjennomføres i praksis.
- § 199aRansaking av datasystem og biometrisk tvangPolitiet kan pålegge enhver med befatning med et datasystem å gi tilgang, også…
- § 200Slik gjennomføres en ransakingFør politiet begynner å ransake, må beslutningen leses opp eller vises fram.
- § 200aHemmelig ransaking uten underretningRetten kan beslutte at en ransaking gjøres uten at den mistenkte eller andre…
- § 201Skånsom ransaking og ransaking av samme kjønnPolitiet skal ransake så skånsomt som forholdene tillater.
- § 202Undersøkelser på andre steder enn ransakingsstederParagrafen gir adgang til å undersøke steder av en annen art enn de ransakingen…
- § 202aSkjult kameraovervåkingPolitiet kan sette opp skjulte kameraer på eller fra offentlig sted etter…
- § 202bTeknisk sporing med peileutstyrPolitiet kan spore kjøretøy, gods og andre gjenstander med peileutstyr.
- § 202cSporing i klær og bagasje, og innbrudd for peileutstyrRetten kan tillate peileutstyr i klær og bagasje, og innbrudd for å plassere…
- § 203Hva kan politiet beslaglegge?Paragrafen sier hva som kan tas i beslag.
- § 204Dokumenter og ting som er vernet mot beslagDokumenter og ting som et vitne kan nekte å forklare seg om, er som…
- § 205Hvem beslutter beslag?Påtalemyndigheten beslutter beslag når besitteren ikke gir fra seg tingen…
- § 206Beslag uten forhåndsbeslutning fra påtalemyndighetenParagrafen gir politiet og i noen tilfeller vanlige folk adgang til å ta beslag…
- § 207Merking og kvittering for beslaglagte tingParagrafen handler om ryddig håndtering av det politiet har tatt i beslag.
- § 208Rett til å få beslag prøvd av rettenDen rammede kan straks eller senere be retten prøve beslaget.
- § 208aUtsatt underretning om beslag: når politiet kan holde beslaget skjultPolitiet kan holde et beslag skjult for den mistenkte i en begrenset periode.
- § 209Slippe beslag mot løfte eller sikkerhetParagrafen gir en mulighet til å slippe beslag.
- § 210Pålegg om å utlevere ting som kan være bevisRetten kan pålegge et vitne å utlevere ting som kan være bevis.
- § 210aUtsatt varsel om utleveringspåleggPåtalemyndigheten kan utsette varselet om et utleveringspålegg i åtte uker.
- § 210b§ 210bLovteksten ordrett.
- § 210cUtsatt underretning om pålegg etter § 210bPåtalemyndigheten kan utsette underretning til den mistenkte om pålegg etter §…
- § 213Når et beslag oppheves eller faller bortParagrafen sier når et beslag tar slutt.
- § 214Hvem får tingen tilbake etter beslagParagrafen sier hvem som får tingen tilbake når et beslag er over.
- § 214aPåtalemyndighetens inndragning av beslaglagte gjenstanderPåtalemyndigheten kan selv beslutte inndragning av visse beslaglagte…
- § 214bInndragning når eier og lovbryter er ukjenteParagrafen lar påtalemyndigheten selv beslutte inndragning av en beslaglagt…
- § 215aPålegg om sikring av elektroniske dataPåtalemyndigheten kan pålegge sikring av elektroniske data som kan være bevis.
- § 216Sikring av bevis ved sperring og stengingParagrafen lar påtalemyndigheten sikre bevis på stedet ved å stenge et rom…
- § 216aKommunikasjonsavlytting: når politiet kan lytte til samtalerPolitiet trenger rettens tillatelse for å avlytte samtaler og annen…
- § 216bAnnen kontroll av kommunikasjonsanleggRetten må gi tillatelse til annen kontroll av kommunikasjonsanlegg, som…
- § 216cEkstra vilkår for kommunikasjonskontrollKontrollen må antas å ha vesentlig betydning for oppklaringen, og saken må…
- § 216dHaste-ordre og hvem som beslutter kommunikasjonskontrollVed stor fare for etterforskningen kan påtalemyndigheten gi ordre om kontroll…
- § 216eSaksbehandling i retten ved kommunikasjonskontrollParagrafen regulerer hvor og hvordan retten behandler begjæringer om…
- § 216fHvor lenge kommunikasjonskontroll kan vareEn tillatelse gjelder for et bestemt tidsrom, ikke lengre enn strengt…
- § 216gSletting og sperring av opplysninger fra kommunikasjonskontrollOpplysninger fra kommunikasjonskontroll som ikke er brukt i saken, skal sperres…
- § 216hKontrollutvalget for kommunikasjonskontrollEt kontrollutvalg med minst tre medlemmer kontrollerer politiets og…
- § 216iTaushetsplikt ved kommunikasjonskontrollAlle som får vite om kommunikasjonskontroll, må tie om at den er begjært eller…
- § 216jUnderretning etter kommunikasjonskontrollDen mistenkte og den som rår over anlegget skal underrettes når kontrollen er…
- § 216k§ 216kLovteksten ordrett.
- § 216lAvlytting og opptak av samtaler med samtykkePolitiet kan lytte til eller ta opp samtaler med den mistenkte hvis politiet…
- § 216m§ 216mLovteksten ordrett.
- § 216nTilintetgjøring av opptak fra elektronisk kontrollParagrafen gjelder opptak, opplysninger og notater fra elektronisk kontroll,…
- § 216oDataavlesingDataavlesing krever rettens kjennelse og skjellig mistanke om en alvorlig…
- § 216pGjennomføring av dataavlesingDataavlesing utføres av særlig skikket personell som utpekes av politimesteren…
- § 217Heftelse for å sikre krav mot siktedeParagrafen gir adgang til heftelse, en sikring i siktedes eiendeler for et…
- § 218Iverksetting av heftelse og rettens prøvingParagrafen sier hvordan en heftelse gjennomføres.
- § 219Gjennomføring, avverging og bortfall av heftelseVed iverksetting brukes tvistelovens regler om arrest og regelen om å avhende…
- § 220Forvaltning av formuen til en flyktet siktetParagrafen lar retten sette formuen til en mistenkt eller dømt person under…
- § 221Virkningen av at formuen settes under forvaltningFra kjennelsen mister siktede rådigheten over formuen.
- § 222Tilsynsmann og opphør av forvaltning av formueParagrafen sier hvem som forvalter en formue som er satt under forvaltning…
- § 222aBesøksforbud: vilkår, varighet og domstolsprøvingPåtalemyndigheten kan selv nedlegge besøksforbud for å verne noen mot…
- § 222bOppholdsforbud ved voldelige oppgjør mellom grupperPåtalemyndigheten kan forby personer med tilknytning til voldelige grupper å…
- § 222cOppholdsforbud for barn og ungePåtalemyndigheten kan forby barn å oppholde seg på bestemte steder for å…
- § 222d§ 222dLovteksten ordrett.
Kap. 17 c. Forbud mot kriminelle sammenslutninger§§ 222 e – 222 f
Kap. 17 d. Elektronisk kontroll av besøksforbud og kontaktforbud§§ 222 g – 222 j
- § 222 g§ 222 gLovteksten ordrett.
- § 222 hElektronisk kontroll: hva den kontrollerte må gjøreBestemmelsen sier hva den som har fått elektronisk kontroll selv må gjøre.
- § 222 iHva elektronisk kontroll kan registrereParagrafen setter en grense for hva den elektroniske kontrollen får fange opp.
- § 222 j§ 222 jLovteksten ordrett.
- § 223Hvor du leverer en anmeldelseParagrafen sier hvor en anmeldelse (melding om en straffbar handling) leveres.
- § 224Når politiet skal etterforskeEtterforsking foretas når det er rimelig grunn til å undersøke et mulig…
- § 225Hvem leder og utfører etterforskingenPåtalemyndigheten beslutter, leder og avslutter etterforskingen, mens politiet…
- § 226Formålet med etterforskingen og kravet til objektivitetEtterforskingen skal skaffe opplysninger til å avgjøre tiltale, og gi grunnlag…
- § 227Meldeplikt til politiet ved mistenkelig dødsfallParagrafen pålegger en melding til politiet når et dødsfall kan skyldes en…
- § 228Sakkyndig likundersøkelseParagrafen regulerer sakkyndig likundersøkelse (undersøkelse av et lik utført…
- § 229Straff og administrativ sanksjon for samme forholdParagrafen gjelder saker der både straff og en administrativ sanksjon (en…
- § 230Forklaring til politiet: hvem må forklare seg?Ingen kan tvinges til å forklare seg for politiet, men offentlig ansatte og…
- § 231Forklaringer tatt opp i utlandet av utenrikstjenestenParagrafen lar utenrikstjenesten hjelpe til med etterforskingen i utlandet.
- § 232Avhør av mistenkte: rett til å tie og krav til avhørsmåtenFør avhøret må mistenkte få vite hva saken dreier seg om, og at han kan la være…
- § 232aBarnevernet skal varsles når barn under 18 år er mistenktPolitiet må straks underrette barnevernstjenesten når etterforskning mot noen…
- § 233Når mistenkte innrømmer: spørsmål om skyld og tilståelsesdomParagrafen regulerer det som skjer når mistenkte innrømmer det etterforskingen…
- § 234Avhør av vitner hos politiet: regler som gjelder tilsvarendeParagrafen sier at flere av reglene for vitneavhør i retten også gjelder når…
- § 234aAnonym vitneførsel for politietRetten kan på begjæring fra politimesteren la politiet bruke anonyme vitner…
- § 235Vitner skal få vite om sin rett til fritakParagrafen skal sikre at vitner kjenner rettighetene sine.
- § 236Første avhør av fornærmede: påtale og erstatningskravParagrafen gir regler om det første avhøret av fornærmede, altså den som er…
- § 237Rettslig avhør, gransking og sakkyndige under etterforskingenPåtalemyndigheten kan be retten om rettslig avhør, gransking eller sakkyndige…
- § 238Avhør for norsk konsulrett i utlandetForklaringer under etterforsking kan avgis for norsk konsulrett i utlandet.
- § 239Tilrettelagt avhør av barn og sårbare vitnerTilrettelagt avhør er obligatorisk for barn under 16 år i saker etter bestemte…
- § 239aHvem leder tilrettelagt avhør, og hvilke plikter har vitnet?Avhørsleder er en påtalejurist med utvidet kompetanse, og en politietterforsker…
- § 239bVarsling av mistenkte ved tilrettelagt avhørFørste tilrettelagte avhør tas som regel uten at mistenkte varsles.
- § 239cSupplerende avhør av vitnet ved tilrettelagt avhørAvhørsleder kan beslutte supplerende avhør av vitnet, også hvis vitnet selv ber…
- § 239dHvem kan følge et tilrettelagt avhør, og hvem stiller spørsmål?Bistandsadvokaten og forsvareren skal følge avhøret hvis siktede er varslet og…
- § 239eFrister for tilrettelagt avhørFristene er én, to eller tre uker, avhengig av sakens hast og vitnets alder.
- § 239fTilrettelagt avhør skal som hovedregel tas på barnehusTilrettelagte avhør av barn og utviklingshemmede skal som hovedregel tas på…
- § 241Mistenktes rett til å be retten avkrefte mistankenParagrafen lar en mistenkt ta initiativet selv.
- § 242Innsyn i sakens dokumenter under etterforskingenMistenkte, forsvarer, fornærmede, etterlatte og bistandsadvokat kan be om…
- § 242aHemmeligholdte opplysninger og nektet innsyn for mistenkte og forsvarerStatsadvokaten kan be en særskilt dommer om å la påtalemyndigheten holde…
- § 243Varsel til rettsmøter under etterforskingenSiktede skal som hovedregel innkalles med lovlig varsel til rettsmøter under…
- § 244Hvem har rett til å delta i rettsmøtet under etterforskingenParagrafen gir påtalemyndigheten, siktede og forsvareren rett til å delta i…
- § 245Når siktede eller andre kan sendes ut av rettssalenRetten kan sende siktede ut mens et vitne forklarer, hvis det er særlig grunn…
- § 246Rettsboka sendes til påtalemyndighetenParagrafen er en avslutningsregel for rettslige skritt under etterforskingen.
- § 247Retten kan overta ledelsen av etterforskingenEtter hovedregelen leder ikke retten etterforskingen.
- § 248Tilståelsesdom: dom uten tiltalebeslutning og hovedforhandlingTingretten kan dømme uten tiltalebeslutning og hovedforhandling når siktede…
- § 249Tidsfrist for å avgjøre påtalespørsmåletParagrafen gir en tidsregel for påtalespørsmålet, altså avgjørelsen av om saken…
- § 250Saken stilles i bero når siktede ikke kan dømmesParagrafen gjelder saker der påtalemyndigheten mener det er grunn til å reise…
- § 251Utilregnelig siktet: hva slags sak kan føres, og når saken kan venteGjelder siktede som antas å være utilregnelig, når innkalling til…
- § 252Hva tiltalebeslutningen må inneholdeTiltalebeslutningen må være signert og datert og angi domstol, tiltalte,…
- § 253Endring og utvidelse av tiltalen før hovedforhandlingenParagrafen sier hvordan tiltalen endres før hovedforhandlingen.
- § 254Endringer i tiltalen under hovedforhandlingenAktor kan frafalle enkelte tiltalepunkter eller hele tiltalen under…
- § 255Forelegg i stedet for tiltaleParagrafen lar påtalemyndigheten utferdige forelegg, i stedet for å reise…
- § 256Hva et forelegg må inneholdeEt forelegg må være undertegnet og datert og angi siktede, straffebud,…
- § 257Slik vedtar siktede et foreleggParagrafen sier hvordan et forelegg blir vedtatt: siktede skriver en påtegning…
- § 258Oppheving og virkning av vedtatt foreleggParagrafen gir overordnet påtalemyndighet adgang til å oppheve et vedtatt…
- § 259Anke over vedtatt foreleggParagrafen gir begge parter i en forelegg-sak rett til å bringe et vedtatt…
- § 260Ankefrist og avgjørelse av anke over foreleggAnkefristen løper fra vedtakelsen for den siktede.
- § 261Gjenåpning av sak avgjort ved foreleggBegjæring om gjenåpning av forelegg-saker sendes til tingretten.
- § 262Tiltalebeslutning og bevisoppgave sendes til rettenPåtalemyndigheten sender retten tiltalebeslutning og bevisoppgave.
- § 263Forkynning av tiltalebeslutningenParagrafen sier at påtalemyndigheten snarest mulig skal la tiltalebeslutningen…
- § 264§ 264Lovteksten ordrett.
- § 264aFornærmede og etterlatte etter at tiltale er tatt utFornærmede og etterlatte skal varsles når tiltale er tatt ut.
- § 264bFrister for fornærmedes sivile krav i straffesakenPåtalemyndigheten setter frist for fornærmede i saker om sivile krav.
- § 264cForsvarerens kontakt med tiltalteForsvareren har plikt til å ta kontakt med tiltalte uten opphold og drøfte…
- § 265Forsvarerens tilsvar til rettenForsvareren leverer skriftlig tilsvar innen en frist retten setter.
- § 266Forsvarerens krav om flere bevisParagrafen gir forsvareren rett til å be påtalemyndigheten skaffe bevis på en…
- § 267Tiltalte uten forsvarer og bevisforberedelsenParagrafen gjelder tiltalte som ikke har forsvarer.
- § 268Forelegg i stedet for tiltalebeslutningParagrafen sier at et forelegg som allerede er utferdiget, kan tre i stedet for…
- § 269Melding om bruk av tidligere forklaring og endringer i bevisføringenParagrafen gjelder når en part vil bruke en tidligere forklaring i stedet for…
- § 270Bevisopptak før hovedforhandlingenBevis kan tas opp før hovedforhandlingen i tre situasjoner.
- § 271Varsling og regler ved bevisopptakParagrafen sier hvem som skal varsles når noen ber om bevisopptak etter § 270:…
- § 271aRettens saksstyring og veiledningRetten skal styre saken og veilede partene.
- § 272Avvisning og frifinnelse under saksforberedelsenParagrafen lar retten avgjøre viktige spørsmål allerede under…
- § 272aSærskilt dommer: krav om å nekte innsyn eller avskjære bevisEn egen dommer, ikke rettens vanlige dommere, avgjør statsadvokatens krav om å…
- § 273Avgjørelser om saksbehandlingen under saksforberedelsenAvgjørelser om saksbehandling skal tas så tidlig som mulig, men kan utsettes…
- § 274Rettsmøte under saksforberedelsenParagrafen lar retten kalle inn til møte i forberedelsen av saken, før selve…
- § 274aRettens gjennomgang av sakens dokumenterParagrafen lar retten sette seg inn i sakens dokumenter allerede i…
- § 274bSkriftlig redegjørelse fra påtalemyndighetenParagrafen lar retten kreve at påtalemyndigheten setter opp en skriftlig…
- § 274cSluttinnlegg før hovedforhandlingenRetten kan be påtalemyndigheten og forsvareren om hvert sitt sluttinnlegg før…
- § 275Berammelse og frister for hovedforhandlingenHovedforhandlingen skal berammes raskt, som utgangspunkt innen to uker etter at…
- § 276Rettens sammensetning ved hovedforhandlingHovedregelen er en fagdommer og to meddommere.
- § 277Fagkyndige meddommere i straffesakerRetten kan oppnevne meddommere med særlig fagkunnskap når saken krever det.
- § 278Hovedforhandlingen er muntligHovedforhandlingen skal gå for seg muntlig.
- § 278aRettens styring av hovedforhandlingenParagrafen gir retten ansvar for å styre selve hovedforhandlingen.
- § 279Når aktor eller forsvarer uteblirUteblir aktor, altså påtalemyndighetens representant, må saken utsettes med…
- § 280Tiltaltes plikt til å være til stedeHovedregelen er at tiltalte skal være til stede under hele forhandlingen, helt…
- § 281Hovedforhandling uten tiltalte til stedeRetten kan holde hovedforhandling uten tiltalte i saker der påtalemyndigheten…
- § 282Ny behandling etter dom i fraværDen som er dømt i fravær, kan kreve ny behandling ved å sannsynliggjøre gyldig…
- § 283Bevisopptak når hovedforhandlingen utsettesMå hovedforhandlingen utsettes, kan retten likevel ta opp bevis etter vilkårene…
- § 284Å sende tiltalte eller andre ut av rettssalenRetten kan sende tiltalte ut når en medtiltalt eller et vitne forklarer seg,…
- § 285Avvisning, retting av feil og innsigelser under hovedforhandlingenOppstår spørsmål om avvisning, kan forhandlingen begrenses til det til det er…
- § 286Frifinnelse fordi forholdet ikke er straffbartReises det spørsmål om at forholdet i tiltalebeslutningen ikke er straffbart,…
- § 287Oppdeling av saken ved flere handlinger eller tiltalteParagrafen gir retten frihet til å dele opp en sak med flere handlinger eller…
- § 288Særskilt forhandling om skyldspørsmåletRetten kan holde egen forhandling om skyldspørsmålet, særlig ved tvil om…
- § 289Slik åpnes hovedforhandlingen: tiltalebeslutning og innledningsforedragHovedforhandlingen åpner med opplesing av tiltalebeslutningen og spørsmål om…
- § 289aFornærmede med bistandsadvokat forklarer seg før tiltalteHovedregel: fornærmede med bistandsadvokat forklarer seg først, deretter…
- § 290Opplesing av tiltaltes tidligere forklaringerParagrafen setter grenser for å lese opp tiltaltes tidligere forklaringer under…
- § 291Rekkefølgen på bevisførselenParagrafen bestemmer rekkefølgen når bevisene føres i hovedforhandlingen.
- § 291aBistandsadvokatens spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndigeParagrafen gir bistandsadvokaten (fornærmedes advokat) rett til å stille…
- § 292Avskjæring av bevis og anonym vitneførselRetten kan nekte bevis uten beviskraft eller uten betydning for dommen.
- § 292aBevisavskjæring for å beskytte politiets hemmeligheterRetten kan hindre at et vitne forklarer seg om forhold påtalemyndigheten ikke…
- § 293Utsettelse når et bevis er varslet for sentParagrafen verner en part mot overraskende bevis.
- § 294Rettens ansvar for at saken blir fullstendig opplystParagrafen gir retten et selvstendig ansvar for at saken blir fullstendig…
- § 295Retten kan sette seg inn i sakens dokumenter under hovedforhandlingenParagrafen er en henvisning.
- § 296Muntlig avhør av vitner i hovedforhandlingenParagrafen sier at vitner som kan bidra i saken, bør som utgangspunkt forklare…
- § 297Opplesing av forklaring fra vitne som ikke møterParagrafen regulerer hva som skjer når et vitne ikke møter under…
- § 298Videoopptak av tilrettelagt avhør i stedet for personlig forklaringVideoopptak av tilrettelagt avhør erstatter personlig forklaring for vitner…
- § 299Skriftlig erklæring fra sakkyndig som bevisParagrafen lar retten bruke en skriftlig erklæring fra en oppnevnt sakkyndig…
- § 300Lydopptak av tidligere forklaring som bevisParagrafen lar retten bruke lydopptak av en tidligere forklaring som bevis i…
- § 301Bevis om tiltaltes vandelParagrafen regulerer bevis om tiltaltes vandel (hvordan han har levd og oppført…
- § 302Hvordan skriftlige bevis føresParagrafen sier hvordan dokumenter og andre skriftlige bevis legges frem under…
- § 303Tiltalte og fornærmede får uttale seg underveisEtter at hvert vitne er avhørt og hvert skriftlig bevis er gjennomgått, bør…
- § 303aEtterlattes fremstilling av konsekvenserEtterlatte (nærmeste pårørende etter en avdød) som ikke skal vitne, har likevel…
- § 304Prosedyre og sluttbemerkninger etter bevisføringenAktor og forsvarer holder hvert sine innlegg etter bevisføringen, to ganger…
- § 305Bare bevis fra hovedforhandlingen kan brukesRegelen setter en grense for hva dommen kan bygge på: bare bevis som er ført i…
- § 306Anke over dommer fra tingrett og lagmannsrettParagrafen åpner for at partene kan anke dommer fra tingrett og lagmannsrett…
- § 307Når den frifunnede kan ankeParagrafen setter en grense for anke fra den som er frifunnet.
- § 308Anke etter at siktede er dødParagrafen gir nærstående rett til å anke når siktede er død.
- § 309Påtalemyndighetens anke til gunst for siktedeParagrafen gir påtalemyndigheten adgang til å anke til fordel for siktede.
- § 310Ankefrist i straffesakerAnkefristen er to uker fra dommen ble avsagt.
- § 311MotankeParagrafen gir den andre parten rett til å motanke (svare med egen anke) innen…
- § 312Hvordan en anke fremsettesSiktede kan anke skriftlig eller muntlig til retten, påtalemyndigheten eller…
- § 313Forsvarerens hjelp med ankeParagrafen gir siktede hjelp fra en offentlig forsvarer når han vurderer å anke.
- § 314Innholdet i ankeerklæringenAnkeerklæringen må angi dommen, omfanget og hva slags feil som gjøres gjeldende.
- § 315Begrensninger i ankegrunner om saksbehandlingenParagrafen begrenser hva en anke over dom kan bygge på.
- § 316Oversending av anken til ankedomstolenParagrafen pålegger påtalemyndigheten å sende ankeerklæringen og sakens øvrige…
- § 317Ankedomstolens kontroll av ankenParagrafen gir ankedomstolen oppgaven med å kontrollere anken før den behandles.
- § 318Anke etter fristen: avvisning og unntakAnke etter fristen avvises som hovedregel.
- § 319Avvisning av anke ved formfeilParagrafen sier at en anke også skal avvises når ankeerklæringen mangler det §…
- § 320Høyesteretts ankeutvalg avgjør avvisningParagrafen flytter avgjørelsen om avvisning til Høyesteretts ankeutvalg når…
- § 321Samtykke og nektelse av anke til lagmannsrettenAnke til lagmannsretten i småsaker krever rettens samtykke, som bare gis ved…
- § 322Avgjørelse uten ankeforhandling i lagmannsrettenLagmannsretten kan avgjøre anken uten ankeforhandling når alle dommerne klart…
- § 323Samtykke til anke til HøyesterettAnke til Høyesterett krever samtykke fra ankeutvalget.
- § 324Uten partsforhandling: avgjørelser før ankeforhandlingParagrafen sier at avgjørelsene som tas før en anke eventuelt går til…
- § 325Henvisning av anke til ankeforhandlingParagrafen sier hva som skjer med en anke som ikke er avgjort etter de…
- § 326Bevisanke sammen med andre anker: rekkefølgeParagrafen gir rekkefølgen når det er anket både over bevisbedømmelsen under…
- § 327Ankeforhandling: reglene fra første instans og saksforberedelse i HøyesterettParagrafen sier at ankeforhandling forberedes og holdes etter de samme reglene…
- § 328Forsvarer når anken er henvistParagrafen sørger for at siktede får forsvarer så snart en anke er henvist til…
- § 329Saksdokumenter og bevisoppgave etter henvisningParagrafen regulerer papirarbeidet etter at en anke er henvist.
- § 330Bevisføring i ankesaker som ikke gjelder bevisbedømmelsenParagrafen gjelder anker som ikke handler om hvordan bevisene er vurdert under…
- § 331Ny behandling når anken gjelder bevisbedømmelsenBevisanke gir fullstendig ny behandling i lagmannsretten, så langt saken er…
- § 332Sammensetning av lagmannsretten ved ankeforhandlingI de tyngste ankesakene settes lagmannsretten med to fagdommere og fem…
- § 333Skriftlig behandling av anke i lagmannsrettenLagmannsretten kan behandle visse anker skriftlig hvis partene samtykker.
- § 334Når siktede innkalles til ankeforhandlingVed anke om saksbehandling eller lovanvendelse innkalles siktede normalt ikke…
- § 335Stevning av siktede ved anke over bevisbedømmelsenParagrafen sier hva lagmannsrettens stevning til siktede må inneholde når…
- § 336Utebliven siktet i ankesak for lagmannsrettenSiktede som anker bevisbedømmelsen og uteblir uten gyldig grunn, får anken…
- § 337Omgjøring av avvist anke etter fravær§ 337 gir siktede en vei tilbake etter at anken er avvist på grunn av fravær…
- § 338Bevisopptak i HøyesterettEn part i en sak for Høyesterett kan begjære bevisopptak.
- § 339Ordet i ankeforhandlingen§ 339 regulerer hvem som får tale først, og siktedes rett til å si noe til…
- § 340Bevisføring i Høyesterett§ 340 sier hvordan bevis føres i Høyesterett.
- § 341Tilbaketrekking av anke§ 341 handler om å trekke en anke tilbake.
- § 342Bundet av ankegrunnene og unntakeneUten ny bevisprøving er retten som hovedregel bundet av ankegrunnene i…
- § 343Feil ved saksbehandlingen i ankesaker: når teller de?Feil i saksbehandlingen teller bare hvis de kan ha påvirket innholdet i dommen.
- § 344Straffeutmåling når lovanvendelsen består§ 344 setter en grense for retten når en anke har gjort at lovanvendelsen er…
- § 345Hvordan ankesaken avgjøres§ 345 sier hvordan ankedomstolen avslutter saken.
- § 347Oppheving av dom og hovedforhandling§ 347 sier hva som skjer med hovedforhandlingen når en dom oppheves.
- § 348Straff når siktede er dømt for flere forholdVed anke over bevisene for enkelte forhold fastsettes felles straff for alle…
- § 349Oversending og forkynning etter avgjort anke§ 349 er en rydde- og gjennomføringsregel etter at anken er avgjort.
- § 350Ny behandling etter oppheving av dom§ 350 gjelder ny behandling etter at en dom er opphevet.
- § 351Anke til gunst for siktede kan ikke gi dårligere resultat§ 351 verner siktede når påtalemyndigheten anker til hans fordel.
- § 377Hvem kan anke en kjennelse eller beslutning?Den som blir rammet av en kjennelse eller beslutning, kan som hovedregel anke…
- § 378Anke over avgjørelser under hovedforhandlingenParagrafen begrenser adgangen til å anke kjennelser og beslutninger som retten…
- § 379Ankefrist for kjennelser og beslutningerParagrafen setter ankefristen for kjennelser og beslutninger til to uker, om…
- § 380Slik erklæres en anke over kjennelse eller beslutningParagrafen sier hvordan en anke over en kjennelse eller beslutning settes fram.
- § 381Rettens behandling av anken før oversendelseRetten som traff avgjørelsen får anken først, og kan endre avgjørelsen hvis den…
- § 382Utsetter en anke gjennomføringen av avgjørelsen?Paragrafen sier at en anke som hovedregel ikke utsetter gjennomføringen av…
- § 383Skriftlige uttalelser i ankesakenParagrafen gir den som anker, og andre som anken angår, rett til å sende inn en…
- § 384Ankedomstolens adgang til flere opplysninger og bevisParagrafen lar ankedomstolen skaffe seg flere opplysninger enn de som fulgte…
- § 385Hvordan ankedomstolen behandler anke over kjennelse eller beslutningAnke over kjennelse eller beslutning avgjøres som hovedregel skriftlig.
- § 386Melding om avgjørelsen etter at en anke er avgjortParagrafen regulerer hva som skjer når en anke over en kjennelse eller…
- § 387Muntlig forhandling om anke over kjennelse eller beslutningMuntlig forhandling om en anke krever særlige grunner.
- § 387aHøyesteretts ankeutvalg kan avvise anker uten begrunnelseParagrafen gir Høyesteretts ankeutvalg en snarvei.
- § 388Når lagmannsrettens kjennelse kan ankes videreLagmannsrettens avgjørelse av en kjennelsesanke kan bare ankes videre i fire…
- § 389Gjenåpning av straffesak: hovedregelenEn part kan be om at en avgjort sak prøves på nytt, hvis vilkårene i de…
- § 390Gjenåpning på grunn av inhabil dommerParagrafen gir adgang til å kreve gjenåpning når en dommer eller et…
- § 391Gjenåpning til gunst for siktede: grunneneParagrafen lister grunnene til gjenåpning til gunst for siktede.
- § 392Gjenåpning ved endret lovtolking eller alvorlig tvil om skyldParagrafen gir en ekstra vei til gjenåpning når §§ 390 og 391 ikke passer.
- § 393Gjenåpning til skade for siktedeBare påtalemyndigheten kan kreve gjenåpning til skade for siktede.
- § 394Begjæring om gjenåpning sendes til gjenopptakelseskommisjonenParagrafen sier hvor en begjæring om gjenåpning skal sendes, og hva den må…
- § 395Gjenopptakelseskommisjonen: sammensetning og uavhengighetKommisjonen har fem faste medlemmer og tre varamedlemmer, og fem av dem må være…
- § 396Habilitet og taushetsplikt i gjenopptakelseskommisjonenKommisjonens medlemmer og medarbeidere er underlagt samme ugildhetsregler som…
- § 397Veiledning, forsvarer og førstegangsvurdering i gjenopptakelseskommisjonenKommisjonen skal veilede den som begjærer gjenåpning, og vurdere siktedes behov…
- § 398Kommisjonens saksforberedelse og innsynKommisjonen skal av eget tiltak sørge for at saken er godt opplyst.
- § 398aAvhør av siktede og vitner i gjenopptakelseskommisjonenKommisjonen kan innkalle siktede og vitner til avhør, med minst tre medlemmer…
- § 398bKommisjonens verktøy for å skaffe bevisKommisjonen kan begjære bevisopptak ved domstolene og be tingretten om…
- § 399Hvordan kommisjonen avgjør om en sak skal gjenåpnesParagrafen sier hvordan kommisjonen avgjør om en sak skal gjenåpnes.
- § 400Ny behandling etter gjenåpning: hvilken domstol og hvordanGjenåpnede saker behandles på nytt og fullt ut av en domstol på samme nivå som…
- § 400aRettigheter for fornærmede ved gjenåpnet straffesakParagrafen er kort.
- § 401Gjenåpning etter avvisning og nektet ankeParagrafen utvider reglene om gjenåpning av dommer til to andre typer…
- § 427Påtalemyndighetens fremming av sivile krav i straffesakenPåtalemyndigheten kan på begjæring fremme den skadelidtes sivile krav i…
- § 428Den skadelidte fremmer sitt eget krav i straffesakenDen som har et sivilt krav, kan selv fremme det i straffesaken når det blir…
- § 430Krav om dom for ekteskap i straffesakParagrafen gir påtalemyndigheten adgang til å kreve dom om ekteskap i en…
- § 431Utsettelse av sivilt krav til straffesaken er avgjortParagrafen gir retten adgang til å skyve behandlingen av et sivilt krav til…
- § 432Dom på deler av et sivilt krav, tilståelsesdom og restkravRetten kan gi dom for den delen av et sivilt krav som er godtgjort, når…
- § 433Tilbaketrekking av begjæring om behandling av sivilt kravNår hovedforhandlingen er i gang, er det ikke lenger fritt fram å trekke…
- § 434Sivile krav når straffesaken ankesVed anke kan partene kreve ny behandling av sivile krav hvis vilkårene i § 427…
- § 435Gjenåpning av sivile krav i straffesakerGjenåpnes straffesaken, kan partene kreve at det sivile kravet også prøves på…
- § 436Saksomkostninger når siktede blir dømtDen som dømmes, skal normalt betale statens nødvendige utgifter til saken.
- § 437Grenser for saksomkostninger som siktet kan påleggesUtgifter til dommere, ansatte i domstolen og rettslokale kan ikke kreves fra…
- § 438Erstatning for forsvarsutgifter ved frifinnelseFrifinnelse eller innstilling gir siktede krav på erstatning for nødvendige…
- § 439Fornærmedes omkostninger i offentlig sakParagrafen regulerer kostnader for den som er fornærmet i en offentlig sak.
- § 441Når og hvordan krav om saksomkostninger avgjøresParagrafen sier hvor spørsmålet om saksomkostninger avgjøres.
- § 442Anke over avgjørelsen om saksomkostningerParagrafen regulerer hvordan spørsmålet om saksomkostninger følger med når en…
- § 443Forsvarerens rett til å motta erstatningParagrafen gir forsvareren en sterk stilling når siktede har fått erstatning…
- § 444Erstatning til siktet som frifinnes eller får saken innstiltFrifinnelse, innstilling eller ulovlig frihetsberøvelse gir siktede rett til…
- § 445Erstatning til siktet ved særlig skadeParagraf 445 er en sikkerhetsventil for siktede som ikke fyller vilkårene i §…
- § 446Nedsettelse av erstatning etter strafforfølgingErstatning kan settes ned eller falle bort hvis siktede selv har bidratt til…
- § 446aErstatning for skade ved aksjon mot fartøyParagrafen gjelder skade som oppstår når norske myndigheter griper inn ombord…
- § 447Oppreisning for pågripelse, varetekt og fullbyrdet straffFrifunnet eller stanset siktet har krav på oppreisning for pågripelse og…
- § 448Erstatning til andre enn siktedeParagraf 448 gjelder andre enn siktede.
- § 449Saksgangen for krav om erstatning og oppreisningKrav sendes til politidistriktet som etterforsket saken, og departementet…
- § 450Fritt rettsråd og sakskostnader i erstatningssakerParagrafen gir siktede rett til fritt rettsråd, altså gratis juridisk hjelp, i…
- § 451Tilbakebetaling av erstatning etter gjenopptatt straffesakParagrafen gir staten en mulighet til å ta tilbake penger.
- § 452Når en dom skal fullbyrdes og når det kan utsettesDommer gjennomføres straks de er rettskraftige, hvis ikke annet er bestemt.
- § 453Tidlig fullbyrding før dommen er rettskraftigParagrafen lar soning eller annen fullbyrding starte før dommen er rettskraftig…
- § 454Fullbyrding av foreleggParagrafen gjelder forelegg, altså et straffetilbud fra påtalemyndigheten som…
- § 455Hvem bestemmer og hvem gjennomfører en straffedom?Statsadvokaten fatter vanligvis vedtaket om at en dom skal gjennomføres.
- § 456Innkreving av bøter og soning av ubetalt botInnkrevingsmyndigheten krever som hovedregel inn bøter og andre pengekrav.
- § 457§ 457Lovteksten ordrett.
- § 458Benådning og utsatt fullbyrdingStraff som retten eller påtalemyndigheten har anbefalt ettergitt, kan ikke…
- § 459Utsettelse av fullbyrding på grunn av sinnstilstand eller helseUtsettelse er en plikt ved utilregnelighet eller når helsen gjør straffen…
- § 460Varetekt etter dommen teller med i straffenHar den domfelte sittet i varetekt etter at dommen falt, teller hele den tiden…
- § 461Pålegg om å møte til soning og avhenting av domfelteKriminalomsorgen gir pålegg om å møte til fengsel eller samfunnsstraff.
- § 462Tvist om fullbyrdingen avgjøres av rettenEr domfelte uenig med påtalemyndigheten eller kriminalomsorgen om hvordan…
- § 462aStraff når bare noen handlinger omfattes av utleveringParagrafen gjelder en domfelt som er utlevert eller overlevert til Norge for å…
- § 462b§ 462bLovteksten ordrett.
- § 463Straffesaker med tilknytning til ForsvaretParagrafen åpner den tiende delen av loven.
- § 464Militære etterforskere og militærpolitietMilitære etterforskere kan etterforske de sakene militærpolitiloven § 22 nevner.
- § 465Rettssak i krig når tiltalte ikke møterParagrafen gir en særregel for krigstid.
- § 466Påtalejurister for krigstid utpekes av riksadvokatenRiksadvokaten peker ut et antall tjenestepersoner i påtalemyndigheten som skal…
- § 467§ 467Lovteksten ordrett.
- § 482§ 482Lovteksten ordrett.
- § 483§ 483Lovteksten ordrett.
Ingen paragrafer matcher søket.