§ 185. Fengslingsfrist og forlengelse av varetekt

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25

Kort oppsummert

Fengslingen får en frist på høyst fire uker, og forlengelse skjer ved ny kjennelse.
For under 18 år er fristen høyst to uker om gangen.
Påtalemyndigheten må si når etterforskingen ventes ferdig og hva som er gjort.
Går etterforskingen for sent, skal retten løslate siktede.

Lovteksten ordrett

§ 185

Beslutter retten å fengsle den siktede, fastsetter den samtidig en bestemt tidsfrist for fengslingen, når ikke hovedforhandlingen allerede er påbegynt. Fristen skal være så kort som mulig og må ikke overstige fire uker. Den kan forlenges ved kjennelse med inntil fire uker av gangen. Dersom etterforskingens art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter fire uker vil være uten betydning, kan retten sette en lengre frist. Er hovedforhandling påbegynt når siktede blir fengslet eller når fengslingsfristen løper ut, kan siktede holdes fengslet inntil dom er avsagt.

Er den siktede under 18 år, skal fristen være så kort som mulig og ikke overstige to uker. Den kan forlenges ved kjennelse med inntil to uker av gangen.

Dersom det begjæres forlenget fengsling, skal påtalemyndigheten oppgi når saken ventes ferdig etterforsket. Tidspunktet skal opplyses i rettsboken. Påtalemyndigheten skal også kortfattet gjøre rede for den etterforskning som er foretatt siden forrige rettsmøte, og for hvilken etterforskning som gjenstår.

Siktede har rett til å være til stede i retten når spørsmålet om forlengelse av fengslingsfristen skal behandles. Dersom retten finner det nødvendig, skal siktede fremstilles, selv om han ikke ønsker å møte. Retten kan beslutte at rettsmøte om forlengelse av fengslingsfristen kan holdes som fjernmøte med bildeoverføring når retten finner det ubetenkelig ut fra formålet med rettsmøtet og øvrige omstendigheter, og rettsmøtet ellers ville medført omkostninger som ikke står i rimelig forhold til betydningen av at siktede møter. Tvisteloven § 13-1 annet ledd gjelder tilsvarende. Før beslutning om fjernmøte tas, skal påtalemyndigheten og siktede gis anledning til å uttale seg. Siktede skal sikres adgang til direkte og fortrolig kommunikasjon med forsvareren under møtet. Skal retten samtidig behandle spørsmål om ileggelse eller forlengelse av isolasjon etter § 186 a, kan rettsmøtet ikke avholdes som fjernmøte uten siktedes samtykke. Det samme gjelder for rettsmøte om forlengelse av fengslingsfristen når det er gått mer enn 90 dager siden forrige gang siktede hadde rett til å få behandlet fengslingsspørsmålet i ordinært rettsmøte. Kongen kan gi nærmere regler om fjernmøte i forskrift.

Påtalemyndigheten skal fremme begjæring om forlengelse så tidlig at siktede og forsvareren kan få varsel senest dagen før rettsmøtet holdes. Påtalemyndigheten skal varsle partene om rettsmøte innen denne frist. Påtalemyndigheten bør møte, når det ikke etter omstendighetene finnes upåkrevd.

Finner retten på noe tidspunkt at etterforskingen ikke fremmes med tilstrekkelig hurtighet, og at fortsatt varetekt ikke er rimelig, skal retten løslate siktede.

Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 185

Hva betyr dette?

Varetekt skal aldri gjelde på ubestemt tid. Når retten fengsler noen, setter den samtidig en frist, med mindre hovedforhandlingen allerede er i gang. Fristen skal være så kort som mulig og kan ikke være lengre enn fire uker. Den kan forlenges ved ny kjennelse, med inntil fire uker om gangen. Bare hvis etterforskingens art eller andre særlige forhold gjør en ny prøving uten betydning, kan retten sette en lengre frist. Er hovedforhandlingen begynt, kan siktede sitte fengslet til dommen foreligger.

For siktede under 18 år er rammen kortere: frist så kort som mulig og høyst to uker, med forlengelse på inntil to uker av gangen. Ber påtalemyndigheten om forlengelse, må den opplyse når etterforskingen ventes ferdig, og dette skrives i rettsboken. Den må også kort si hva som er gjort siden forrige møte, og hva som gjenstår. Begjæringen skal komme så tidlig at siktede og forsvarer får varsel senest dagen før møtet. Påtalemyndigheten bør møte.

Siktede har rett til å være til stede når forlengelse behandles. Retten kan sørge for at siktede møter, selv om han eller hun ikke ønsker det. Møtet kan holdes som fjernmøte med bildeoverføring når det er ubetenkelig og et fysisk møte ville gitt uforholdsmessige kostnader. Begrepet fjernmøte er forklart i tvisteloven § 13-1: deltakerne er ikke samlet, men koblet sammen med teknikk. Før retten bestemmer dette, skal påtalemyndigheten og siktede uttale seg, og siktede skal kunne snakke fortrolig med forsvareren under møtet. Fjernmøte krever siktedes samtykke hvis isolasjon også skal behandles, eller hvis det er gått mer enn 90 dager siden siktede sist fikk fengslingsspørsmålet prøvd i et vanlig rettsmøte. Kongen kan gi forskrift om fjernmøter.

Retten skal løslate siktede hvis etterforskingen går for tregt og fortsatt varetekt ikke lenger er rimelig. Sammenhengen med nabobestemmelsene er tydelig: § 184 gir retten myndighet til å fengsle, § 184b lar fengslingen skje utenfor fengsel, § 186a gjelder isolasjon, og § 187 sier at en fengslet kan holdes i inntil fire uker etter dom, med forlengelse etter denne paragrafen. Etter § 187a skal den fengslede løslates når fengslingsfristen er ute.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i straffeprosessloven →