§ 216b. Annen kontroll av kommunikasjonsanlegg
- Retten må gi tillatelse til annen kontroll av kommunikasjonsanlegg, som stenging, lokalisering og utlevering av trafikkdata.
- Terskelen er lavere enn ved avlytting: strafferamme på fem år eller mer er nok.
- Tilbydere av nett og tjenester kan pålegges å hjelpe til, og utenlandske stater kan be om hjelp.
§ 216b
- som etter loven kan medføre straff av fengsel i 5 år eller mer, eller som rammes av straffeloven kapittel 21, eller
Reglene i § 216 a annet ledd gjelder tilsvarende.
- å innstille eller avbryte overføring av samtaler eller annen kommunikasjon til eller fra bestemte telefoner, datamaskiner eller andre kommunikasjonsanlegg som den mistenkte besitter eller kan antas å ville bruke,
- å stenge anlegg som nevnt i bokstav a for kommunikasjon,
- å identifisere eller lokalisere anlegg som nevnt i bokstav a ved hjelp av teknisk utstyr,
- at eier eller tilbyder av nett eller tjeneste som benyttes ved kommunikasjonen, skal gi politiet opplysninger om hvilke kommunikasjonsanlegg som i et bestemt tidsrom skal settes eller har vært satt i forbindelse med anlegg som nevnt i bokstav a, andre data knyttet til kommunikasjon, og den geografiske posisjonen til et slikt anlegg,
- å overføre skjulte signaler til anlegg som nevnt i bokstav a, i forbindelse med tiltak som nevnt i bokstav c og d.
Denne paragrafen gjelder kontroll av telefoner, datamaskiner og andre kommunikasjonsanlegg som ikke er avlytting i snever forstand. Også her må retten gi tillatelse i en kjennelse, og mistanken må være skjellig. Terskelen er lavere enn for avlytting etter § 216a. Her holder det at handlingen kan gi fengsel i fem år eller mer, eller at den faller inn under straffeloven kapittel 21.
I tillegg nevner paragrafen en liste med bestemte straffebud. Noen av dem går igjen fra avlytting, for eksempel etterretning mot statshemmeligheter og uaktsom avsløring av slike hemmeligheter. Reglene i § 216a annet ledd gjelder også her, så kontroll kan besluttes selv om den mistenkte ikke kan straffes fordi vedkommende er utilregnelig.
Kontrollen kan ta flere former. Politiet kan få stanset eller avbrutt overføring av samtaler og annen kommunikasjon, eller få stengt et anlegg. Politiet kan også finne ut hvilket anlegg som brukes, eller hvor det befinner seg, ved hjelp av teknisk utstyr. Nett- og tjenestetilbydere kan pålegges å opplyse hvilke anlegg som har vært koblet sammen i et bestemt tidsrom, gi andre data om kommunikasjonen og oppgi geografisk posisjon. Skjulte signaler kan sendes til et anlegg i tilknytning til slike tiltak. Oppramsingen handler om anlegg og data, ikke om å lytte til samtalene.
Reglene i § 216a fjerde ledd om at eier eller tilbyder av nett kan pålegges å hjelpe til, gjelder tilsvarende. Det samme gjelder hjelp til utlandet: Når en annen stat ber om rettslig hjelp til slik kontroll, gjelder § 216a fjerde og femte ledd.
Sammenheng med andre paragrafer: § 216c krever at tiltaket må ha vesentlig betydning for oppklaringen, og den paragrafen viser hit. Hastereglene i § 216d, rettens saksbehandling i § 216e og tidsgrensene i § 216f (fire uker om gangen) hører til i samme kapittel. Også § 216a viser tilbake til denne paragrafen.
- § 216aKommunikasjonsavlytting: når politiet kan lytte til samtaler
- § 121Etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter
- § 125Uaktsom avsløring av statshemmeligheter
- § 216cEkstra vilkår for kommunikasjonskontroll
- § 216dHaste-ordre og hvem som beslutter kommunikasjonskontroll