§ 107c. Bistandsadvokatens oppgaver og rettigheter
- Bistandsadvokaten ivaretar fornærmedes og etterlattes interesser under etterforsking og hovedforhandling.
- Advokaten kan delta ved avhør og rettsmøter og be om flere etterforskingsskritt.
- Advokaten kan stille tilleggsspørsmål og protestere mot upassende spørsmål.
- Oppdraget omfatter ikke søknad om voldserstatning fra staten.
§ 107c
Paragrafen beskriver hva en bistandsadvokat gjør. Hovedoppgaven er å ivareta interessene til fornærmede og etterlatte under etterforskingen og under hovedforhandlingen (selve rettssaken). Advokaten skal også gi den støtten og hjelpen som er naturlig og rimelig i saken.
Under etterforskingen har advokaten rett til å bli varslet om og delta i rettsmøter, så langt retten finner det nødvendig. Det samme gjelder skritt som åstedsbefaringer og rekonstruksjoner når fornærmede eller etterlatte selv skal delta, og politiets avhør av fornærmede. Advokaten kan også be om at politiet gjør flere etterforskingsskritt.
Ved avhør kan advokaten stille tilleggsspørsmål og protestere mot spørsmål som ikke angår saken eller stilles på en utilbørlig måte. Under avhør i retten kan fornærmede eller de etterlatte ikke uten rettens samtykke søke råd hos advokaten før de svarer. Eksempel: en fornærmet vitner i retten. Midt i et spørsmål kan vedkommende ikke snu seg mot advokaten for å få råd, uten at retten tillater det.
Advokaten kan uttale seg om prosessuelle spørsmål som gjelder fornærmede eller etterlatte, og kan utøve fornærmedes rettigheter på deres vegne. Oppdraget omfatter ikke å søke om voldserstatning fra staten.
Paragrafen hører sammen med resten av reglene om bistandsadvokat. § 107a sier hvem som har rett til advokat, og § 107b at politiet skal informere om muligheten. § 107d regulerer godtgjørelsen, og § 107e slår fast at oppdraget omfatter sivile krav etter tvistelovens regler. § 107g sier at Domstoladministrasjonen antar et tilstrekkelig antall faste bistandsadvokater.