§ 46. Slik føres rettelser av en dom

Paragrafen er en saksbehandlingsregel om hvordan feil i en dom rettes. Selve rettingsreglene står i §§ 44 og 45, men § 46 sier hvordan rettingen skal gjøres teknisk. Den skal føres inn i rettsboka (protokollen fra rettsmøtet) som et eget innslag. På det opprinnelige stedet i boka settes en merknad i margen som peker til rettingen.

Også avskriftene av dommen må rettes. De som allerede er delt ut, skal kalles inn, slik at de enten rettes eller byttes med nye. Retten skal så raskt som mulig sørge for at tiltalte får den rettede eller nye avskriften forkynt (formelt levert etter reglene om forkynning).

Hva som rettes, avgjøres av de to paragrafene det vises til. § 44 gjelder skrivefeil, regnefeil og andre åpenbare feil eller utelatelser i selve dommen. Retten retter dem av eget tiltak, og det gjør også den høyere retten som får saken. § 45 gjelder feil, motsigelser og uklarheter i domsgrunnene. Der skjer rettingen etter begjæring fra en av partene, og begjæringen må fremmes innen to uker. Eksempel: et regnestykke i dommen er feil. Retten retter det av eget tiltak, og § 46 forteller hvordan rettingen føres inn og hvordan tiltalte får den rettede utgaven.

Sammenhengen med resten av loven er slik. § 47 sier at rettingsbeslutninger bare kan ankes på grunn av feil ved saksbehandlingen eller fordi rettingen går lenger enn loven tillater. § 48 åpner for tilleggsdom hvis noe som skulle vært avgjort, ikke er tatt med. § 43a gjelder at domfelte skal få forklart innholdet når dommen leses opp, og § 50 sier når dommen blir rettskraftig.