§ 188. Alternativer til fengsling: sikkerhet og plassering i institusjon

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 188

I stedet for fengsling kan retten treffe beslutning om forføyning som nevnt i § 181, eller om sikkerhetsstillelse ved kausjon, deponering eller pantsettelse.
I stedet for fengsling kan retten treffe beslutning om plassering i institusjon eller kommunal boenhet. Slik plassering kan bare skje dersom institusjonen eller kommunen samtykker.
Samtykke ved beslutning etter annet ledd er likevel ikke nødvendig når siktede på fengslingstidspunktet har en sterkt avvikende sinnstilstand eller psykisk utviklingshemming og antas å være straffri etter straffeloven § 20 annet ledd bokstav a eller c, jf. tredje ledd. Vurderingen av om siktede antas å være straffri etter straffeloven § 20 annet ledd bokstav a, jf. tredje ledd må bygge på en entydig sakkyndig utredning. Det regionale helseforetaket i den siktedes bostedsregion bør få anledning til å uttale seg før beslutningen treffes. Det regionale helseforetaket avgjør ellers hvilken institusjon siktede skal oppholde seg i. Dersom siktede er psykisk utviklingshemmet, skal plassering skje i fagenheten for tvungen omsorg, jf. straffeloven § 63.
Når den siktede skal oppholde seg i institusjon eller kommunal boenhet, kan retten fastsette at den siktede skal kunne holdes tilbake der mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet.
Reglene i §§ 184, 185 og 187 gjelder tilsvarende.
Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 188
Hva betyr dette?

Paragrafen gir retten mildere alternativer til varetekt. Retten kan velge de samme forholdsreglene som påtalemyndigheten kan bruke i stedet for pågripelse, for eksempel løfte om å møte til bestemte tider eller innlevering av pass. Den kan også kreve sikkerhet fra siktede eller andre, som kausjon, deponering av penger eller pantsettelse. Alternativene skal prøves før fengsling, siden § 184 krever at formålet ikke kan nås med tiltak etter denne paragrafen.

Et annet alternativ er plassering i institusjon eller kommunal boenhet. Det krever som hovedregel at institusjonen eller kommunen samtykker. Unntak gjelder når siktede på fengslingstidspunktet har en sterkt avvikende sinnstilstand eller psykisk utviklingshemming og antas å være straffri etter straffeloven § 20. Vurderingen må bygge på en entydig sakkyndig utredning, og det regionale helseforetaket i siktedes bostedsregion bør få uttale seg. Helseforetaket bestemmer ellers hvilken institusjon siktede skal være i. Er siktede psykisk utviklingshemmet, skal plasseringen skje i fagenheten for tvungen omsorg. Straffeloven § 20 fastslår at personer med sterkt avvikende sinnstilstand eller høygradig psykisk utviklingshemming ikke er strafferettslig ansvarlige, og straffeloven § 63 handler om tvungen omsorg utført i en fagenhet i spesialisthelsetjenesten.

Retten kan bestemme at siktede skal kunne holdes tilbake i institusjonen mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse. Om nødvendig kan det skje med tvang og hjelp fra offentlig myndighet. Reglene i § 184, § 185 og § 187 gjelder tilsvarende. Det betyr at kjennelse og begrunnelse, frister og forlengelse, og reglene etter dom følger samme mønster som for vanlig fengsling.

Sammenhengen i loven: Den som stiller sikkerhet, må underskrive en erklæring etter § 189. Sikkerheten faller bort når siktede kommer i fengsel, ifølge § 190. Paragrafen ligger etter reglene om fengslingsfrist, isolasjon og løslatelse, i § 185 til § 187 a, og før ransakingsreglene som begynner i § 192.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i straffeprosessloven →
Gratis vurdering av din sak