§ 192. Ransaking av bolig, rom og oppbevaringssted
- Ransaking av bolig, rom og oppbevaringssted krever skjellig grunn til mistanke om en handling som kan gi frihetsstraff.
- Mindre tyveri, mindre underslag og mindre heleri gir også adgang.
- Hos andre enn den mistenkte må stedet ha en særlig tilknytning til saken.
- Personransaking og ransaking av åpne steder står i egne paragrafer.
§ 192
- handlingen er foretatt eller mistenkte pågrepet der,
- mistenkte har vært der under forfølgning på fersk gjerning eller ferske spor, eller
- det for øvrig er særlig grunn til å anta at mistenkte der kan pågripes, eller at det der kan finnes bevis eller ting som kan beslaglegges eller som det kan tas heftelse i.
Denne paragrafen er hovedregelen for å lete i noens bolig, rom eller oppbevaringssted. Politiet trenger en mistenkt som det er «skjellig grunn» til å mistenke (en konkret og begrunnet mistanke). Handlingen må være av en type som kan gi frihetsstraff. Formålet kan være å ta med seg den mistenkte, å finne bevis, eller å finne ting som kan tas i beslag eller brukes som sikkerhet for et krav.
Andre ledd utvider adgangen til tre lovbrudd som ligger under fengselsgrensen: mindre tyveri, mindre underslag og mindre heleri. Straffeloven straffer dem med bot når skylden er liten. Likevel kan politiet ransake hos den som er mistenkt for dem.
Tredje ledd gjelder ransaking hos andre enn den mistenkte. Det må da være skjellig grunn til mistanke om en slik handling som nevnt over. I tillegg må ett av flere forhold være oppfylt. Handlingen kan være begått på stedet, eller den mistenkte kan ha blitt pågrepet der. Han kan også ha oppholdt seg der under en forfølgelse som bygger på fersk gjerning eller ferske spor. Til sist er det nok at det er særlig grunn til å tro at han kan pågripes der, eller at bevis eller beslagleggbare gjenstander finnes der.
Paragrafen har mange naboer. § 193 gir adgang til å ransake steder som er åpne for alle eller driver virksomhet som krever politiets tillatelse, og da trenger ikke vilkårene i § 192 være oppfylt. § 194 gjelder ransaking av et helt område ved mistanke om en handling som kan gi fengsel i åtte år eller mer. § 195 gjelder ransaking av selve personen. Etter § 196 kan ransaking skje selv om den mistenkte ikke kan straffes, når tilstanden hans har gjort at skyld mangler. § 197 og § 202 viser tilbake til denne bestemmelsen. § 191 er opphevet.
Eksempel: Politiet mistenker en person for en handling som kan gi fengsel. Personen blir pågrepet i boligen til en annen. Da kan politiet også ransake der, fordi den mistenkte ble pågrepet på stedet, selv om den som bor der ikke er mistenkt.