§ 397. Veiledning, forsvarer og førstegangsvurdering i gjenopptakelseskommisjonen
- Kommisjonen skal veilede den som begjærer gjenåpning, og vurdere siktedes behov for veiledning.
- Kommisjonen kan oppnevne offentlig forsvarer og bistandsadvokat, og beslutninger om godtgjørelse er endelige.
- Håpløse begjæringer kan forkastes tidlig av lederen eller nestlederen.
- Øvrige begjæringer sendes til motparten, og fornærmede og etterlatte skal underrettes.
§ 397
Paragrafen beskriver hvordan gjenopptakelseskommisjonen skal ta imot og først behandle en begjæring om gjenåpning. Første ledd gir kommisjonen en veiledningsplikt. Den skal hjelpe den som ber om gjenåpning, slik at vedkommende får ivaretatt sine interesser. Overfor siktede skal kommisjonen selv vurdere om han trenger veiledning, uten at han må be om det.
Andre ledd gjelder hjelp fra advokat. Kommisjonen kan oppnevne offentlig forsvarer for siktede når særlige grunner tilsier det, og den kan oppnevne bistandsadvokat. Bistandsadvokat er en advokat som hjelper den som er rammet av en straffbar handling, eller de etterlatte. Hovedreglene for slik oppnevning står i § 107a. Der har fornærmede rett til bistandsadvokat i saker om visse alvorlige lovbrudd med betydelig skade på kropp eller helse, og retten kan også oppnevne i andre tilfeller der sakens art og alvor tilsier det. Kommisjonens beslutning om godtgjørelse til forsvarer og bistandsadvokat etter § 78 er endelig. Normalt er det retten som fastsetter slik godtgjørelse, og fastsettingen kan ankes etter en annen lov. Her kan kommisjonens beslutning altså ikke ankes.
Tredje ledd lar kommisjonen sile ut håpløse begjæringer uten full behandling. Det gjelder når avgjørelsen etter sin art ikke kan gjenåpnes, når begjæringen ikke angir noen grunn som loven godtar, eller når den av andre grunner åpenbart ikke kan føre frem. Da forkastes den ved kjennelse (en type rettsavgjørelse). Kommisjonens leder eller nestleder kan ta avgjørelsen alene. Er saken helt klar, kan de begrunne den med bare en henvisning til paragrafen.
Fjerde ledd gjelder saker som ikke stoppes på den måten. Begjæringen sendes da til den andre parten. Bygger kommisjonens foreløpige vurdering på andre opplysninger enn dem som står i begjæringen, skal partene også få uttale seg om dem. Det gjelder ikke opplysninger som siktede ikke har krav på å få se etter § 264, og heller ikke opplysninger som kommer fra parten selv. § 264 handler om siktedes innsyn i dokumentene i saken, og den gir blant annet rom for å nekte innsyn i opplysninger som kan avsløre identiteten til et anonymt vitne.
Femte ledd gjelder fornærmede og etterlatte. Kommisjonen skal underrette dem om begjæringen, med mindre den forkastes etter tredje ledd. De skal få vite om retten til innsyn i dokumentene, til å uttale seg og til å be om å forklare seg for kommisjonen, og at de kan få oppnevnt bistandsadvokat.
I nabobestemmelsene ser du resten av forløpet. § 394 sier hva begjæringen må inneholde. § 398 pålegger kommisjonen å sørge for at saken er godt opplyst før den avgjør, og § 399 sier at fem medlemmer, hvorav tre juridisk utdannede, avgjør om begjæringen tas til følge. § 396 gjelder ugildhet, § 395 sammensetningen og § 393 påtalemyndighetens rett til å kreve gjenåpning til skade for siktede.
- § 107aRett til bistandsadvokat for fornærmede og etterlatte
- § 78Godtgjørelse til den som fører sak uten fast lønn
- § 393Gjenåpning til skade for siktede
- § 394Begjæring om gjenåpning sendes til gjenopptakelseskommisjonen
- § 395Gjenopptakelseskommisjonen: sammensetning og uavhengighet