§ 60. Ugildhet i påtalemyndigheten

Paragrafen handler om ugildhet (habilitet): når en person i påtalemyndigheten ikke kan behandle en sak fordi vedkommende er for nær saken eller kan mistenkes for å være partisk. Regelen gjelder både dem som hører til påtalemyndigheten og dem som handler på dens vegne. Ugild er man for det første når forholdet til saken er av en type som domstolsloven lister opp. For det andre er man ugild når andre særlige forhold kan svekke tilliten til upartiskheten. Slik tvil er særlig aktuell når en av partene har protestert på at tjenestemannen deltar.

Andre ledd gjør ugildheten smittsom nedover. Er en tjenestemann ugild, regnes også de som er underordnet ham ved samme embete som ugilde. Sjefen over ham kan likevel bestemme noe annet.

Hvem avgjør spørsmålet? Etter § 61 avgjør tjenestemannen selv om han er ugild. Ber en part om det, og det ikke drar ut tiden nevneverdig, skal tjenestemannen så raskt som mulig sende spørsmålet til sin nærmeste sjef. Det samme gjelder hvis han selv mener det er grunn til det. Gjelder spørsmålet riksadvokaten, kan departementet avgjøre at han ikke er ugild.

Ugildhet må ses i sammenheng med hvordan påtalemyndigheten er bygd opp. Etter § 58 står politimestrene under riksadvokaten og statsadvokaten på stedet. Etter § 59 kan overordnet påtalemyndighet overta en sak fra en underordnet eller flytte den til en annen underordnet. § 59a lar flere vedtak, for eksempel henleggelse og tiltalebeslutning, påklages til nærmeste overordnet. Paragrafene 61a, 61b og 61c ligger rett etter § 61 og er opphevet.

Eksempel: En påtalejurist har et forhold til saken som kan svekke tilliten til hans upartiskhet, og en part krever at spørsmålet legges fram for overordnet. Da skal det sendes til hans nærmeste sjef, så sant det kan gjøres uten vesentlig tidsspille. Blir han ansett ugild, regnes også hans underordnede ved kontoret som ugilde, hvis ikke sjefen bestemmer noe annet.