§ 158. DNA-prøve av mistenkte og domfelte

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25

Kort oppsummert

Politiet kan ta biologisk materiale til DNA-analyse av den som er skjellig mistenkt for en straffbar handling.
Med skriftlig samtykke kan prøve tas uten skjellig grunn til mistanke, og materialet skal destrueres når formålet er nådd.
Tvang krever kjennelse, eller ordre fra påtalemyndigheten ved vesentlig ulempe ved å vente.
Prøver kan også tas etter endelig avgjørelse når vilkårene for DNA-registrering er oppfylt.

Lovteksten ordrett

§ 158

Uten hensyn til § 157 første ledd kan det innhentes biologisk materiale med sikte på å gjennomføre en DNA-analyse av den som med skjellig grunn mistenkes for en straffbar handling som etter loven kan medføre frihetsstraff. Regelen i § 157 annet ledd gjelder tilsvarende.

Hvis den det gjelder samtykker skriftlig, kan det innhentes biologisk materiale med sikte på å gjennomføre DNA-analyse uten hensyn til om det foreligger skjellig grunn til mistanke. Analyseresultatet og det biologiske materialet tilintetgjøres når formålet med undersøkelsen er oppnådd.

Det biologiske materialet innhentes av politiet. Nekter den mistenkte å medvirke til nødvendig undersøkelse, må det ikke brukes tvang uten at retten ved kjennelse har avgjort at vilkårene for å ta DNA-prøve er oppfylt. Dersom det vil medføre vesentlig ulempe å avvente rettens avgjørelse, kan ordre fra påtalemyndigheten tre i stedet for kjennelse av retten. Regelen i § 157 fjerde ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.

Når vilkårene for registrering etter politiregisterloven § 12 annet ledd nr. 1 til 4 er oppfylt, kan det også etter at avgjørelsen er rettskraftig eller saken endelig avgjort innhentes biologisk materiale fra personer som kan registreres i registeret. Nekter vedkommende å avgi biologisk materiale frivillig, kan slikt materiale innhentes med tvang når dette kan skje uten fare eller betydelig smerte.

Med biologisk materiale menes i denne bestemmelsen spytt eller celleprøver fra munnhule. Kongen kan i forskrift bestemme at også annet biologisk materiale skal omfattes av bestemmelsen.

Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 158

Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer DNA-prøver i straffesaker. Politiet kan hente inn biologisk materiale til DNA-analyse fra en person som med skjellig grunn er mistenkt for en straffbar handling som kan gi fengsel. Her trenger man ikke vurdere de tilleggsvilkårene som gjelder for kroppslig undersøkelse i første ledd av § 157. Regelen om utilregnelige i § 157 annet ledd gjelder på samme måte.

Skriftlig samtykke åpner for enda mer. Da kan materiale hentes inn uten at det er skjellig grunn til mistanke. Analyseresultatet og materialet skal destrueres når formålet er nådd. Det er politiet som tar prøven. Nekter mistenkte å delta, kan tvang bare brukes etter en kjennelse fra retten om at vilkårene er oppfylt. Er det til vesentlig ulempe å vente på retten, kan påtalemyndigheten gi ordre i stedet. Reglene om ordre i § 157 gjelder da tilsvarende.

Materiale kan også tas etter at saken er avgjort. Når vilkårene for registrering etter politiregisterloven § 12 er oppfylt, kan biologisk materiale hentes inn fra personer som kan føres inn i registeret, også når dommen eller avgjørelsen er endelig. Nekter personen, kan materialet tas med tvang hvis det skjer uten fare eller betydelig smerte. Politiregisterloven § 12 beskriver et DNA-register med tre deler: identitetsregister, etterforskningsregister og sporregister. Profiler fra prøver tatt etter første ledd her føres i etterforskningsregisteret og flyttes til identitetsregisteret når politiet har vedtatt registrering. Politiet kan også ha et eliminasjonsregister med opplysninger om ansatte og andre som ofte kommer i kontakt med åsteder og bevismateriale.

Med biologisk materiale menes her spytt eller celleprøver fra munnhulen. Kongen kan i forskrift utvide dette til annet materiale. Paragrafen hører sammen med § 157 om kroppslig undersøkelse, § 157a om smittetesting og § 160 om fingeravtrykk og fotografi.

Eksempel: En person er skjellig mistenkt for en handling som kan gi fengsel, og nekter å avgi spytprøve. Politiet kan da ikke bruke tvang uten kjennelse, men påtalemyndigheten kan gi ordre hvis det vil være til vesentlig ulempe å vente.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i straffeprosessloven →