§ 202a. Skjult kameraovervåking
- Politiet kan sette opp skjulte kameraer på eller fra offentlig sted etter rettens beslutning.
- Overvåking av private steder krever kjennelse, ti års strafferamme og en sak på lovens liste.
- Private hjem kan ikke overvåkes, og tillatelsen varer høyst fire uker.
- Den mistenkte skal få beskjed når overvåking på privat sted er avsluttet.
§ 202a
- som etter loven kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer
- som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, § 128 første punktum, §§ 129, 130, 136, 136 a, 231, 254, 257, 311, 332 jf. 231, 335 jf. 231, 337 jf. 231 eller 340 jf. 231 eller av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. § 5 eller av lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her § 108 femte ledd.
Tillatelse kan bare gis dersom det må antas at slik overvåking vil være av vesentlig betydning for å oppklare saken, og oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort.
Paragrafen regulerer skjult kameraovervåking, altså at politiet setter opp kameraer uten at den overvåkede vet det. Reglene er delt i to: offentlige steder i første ledd og private steder i annet ledd.
Overvåking på eller fra et offentlig sted krever mistanke om handlinger som kan gi mer enn seks måneders fengsel, og at kameraene vil bety mye for etterforskingen. Retten avgjør. På privat sted er kravene strengere. Retten må gi tillatelse ved kjennelse, mistanken må gjelde en handling med ti års fengsel eller mer som står på en liste i loven, og overvåkingen må antas å ha stor betydning for å få saken oppklart. Listen omfatter blant annet lovbrudd mot statens sikkerhet og brudd på en lov om eksportkontroll. Private hjem kan ikke overvåkes.
Med kameraovervåking menes gjentatt eller vedvarende overvåking av personer med fastmontert kamera eller lignende utstyr, styrt på avstand eller automatisk, som kan ta opp bilder. Tillatelsen kan bare gjelde et sted der den mistenkte antas å oppholde seg. For steder der advokat, lege, prest eller journalist fører fortrolige samtaler, kreves særlige grunner, med mindre vedkommende selv er mistenkt. Tillatelsen gis for et bestemt tidsrom, og høyst fire uker.
Politiet kan foreta innbrudd for å sette opp eller fjerne utstyret, med mindre retten bestemmer noe annet. Er det stor fare for at etterforskingen lider under ventetiden, kan påtalemyndigheten gi ordre i stedet for en kjennelse, og § 216 d gjelder da tilsvarende. Avgjørelsen tas uten at den mistenkte får uttale seg, og den meddeles ikke. Ved tillatelse for privat sted skal mistenkte og den som rår over stedet få beskjed når overvåkingen er slutt. Reglene i § 216 g om sletting av opplysninger fra personer som har rett til å nekte vitneforklaring, gjelder også så langt de passer.
Sammenlign med § 202b og § 202c, som handler om teknisk sporing med peileutstyr, og § 200a om hemmelig ransaking. § 196 gjelder tilsvarende her, slik at overvåking også kan skje når den mistenkte ikke kan straffes på grunn av straffelovens regler. Bestemmelsen er nevnt i flere andre paragrafer, blant annet § 242.
- § 123Avsløring av statshemmeligheter
- § 216dHaste-ordre og hvem som beslutter kommunikasjonskontroll
- § 216gSletting og sperring av opplysninger fra kommunikasjonskontroll
- § 202bTeknisk sporing med peileutstyr
- § 202cSporing i klær og bagasje, og innbrudd for peileutstyr