§ 202a. Skjult kameraovervåking

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 202a

Når det foreligger skjellig grunn til mistanke om en eller flere straffbare handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan politiet iverksette skjult kameraovervåking på eller fra offentlig sted når slik overvåking vil være av vesentlig betydning for etterforskningen. Beslutning treffes av retten.
Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse til å iverksette skjult kameraovervåking på privat sted når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling
  1. som etter loven kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer

Tillatelse kan bare gis dersom det må antas at slik overvåking vil være av vesentlig betydning for å oppklare saken, og oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort.

§ 196 gjelder tilsvarende.
Som kameraovervåking regnes vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervåking ved hjelp av fjernbetjent eller automatisk virkende overvåkingskamera eller annet lignende utstyr som er fastmontert. Som kameraovervåking anses overvåking med mulighet for opptak av bildemateriale. Det kan ikke gis tillatelse til å overvåke noens private hjem etter bestemmelsen her.
Tillatelse etter annet ledd kan bare gis for sted hvor det må antas at den mistenkte vil oppholde seg. Tillatelse til overvåking av sted hvor advokat, lege, prest eller andre erfaringsmessig fører samtaler av svært fortrolig art eller av redaksjonslokale eller tilsvarende sted hvor redaktør eller journalist fører samtaler av yrkesmessig art, kan bare gis når det foreligger særlige grunner, såfremt vedkommende ikke selv er mistenkt i saken.
Tillatelse til skjult kameraovervåking etter bestemmelsen her gis for et bestemt tidsrom, som ikke må være lenger enn strengt nødvendig og høyst 4 uker.
Dersom det ved opphold er stor fare for at etterforskningen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor rettens avgjørelse. § 216 d gjelder tilsvarende.
Når retten ikke bestemmer noe annet, kan politiet foreta innbrudd for å plassere eller fjerne utstyr som er nødvendig for å gjennomføre kameraovervåkingen.
Avgjørelse om skjult kameraovervåking treffes uten at den mistenkte eller den som avgjørelsen ellers rammer, gis adgang til å uttale seg, og avgjørelsen blir ikke meddelt dem. Ved tillatelse etter annet ledd skal likevel mistenkte og den som har rådighet over stedet, underrettes om overvåkingen når den er avsluttet. § 216 j gjelder tilsvarende.
Reglene i § 216 g gjelder tilsvarende så langt de passer.
Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 202a
Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer skjult kameraovervåking, altså at politiet setter opp kameraer uten at den overvåkede vet det. Reglene er delt i to: offentlige steder i første ledd og private steder i annet ledd.

Overvåking på eller fra et offentlig sted krever mistanke om handlinger som kan gi mer enn seks måneders fengsel, og at kameraene vil bety mye for etterforskingen. Retten avgjør. På privat sted er kravene strengere. Retten må gi tillatelse ved kjennelse, mistanken må gjelde en handling med ti års fengsel eller mer som står på en liste i loven, og overvåkingen må antas å ha stor betydning for å få saken oppklart. Listen omfatter blant annet lovbrudd mot statens sikkerhet og brudd på en lov om eksportkontroll. Private hjem kan ikke overvåkes.

Med kameraovervåking menes gjentatt eller vedvarende overvåking av personer med fastmontert kamera eller lignende utstyr, styrt på avstand eller automatisk, som kan ta opp bilder. Tillatelsen kan bare gjelde et sted der den mistenkte antas å oppholde seg. For steder der advokat, lege, prest eller journalist fører fortrolige samtaler, kreves særlige grunner, med mindre vedkommende selv er mistenkt. Tillatelsen gis for et bestemt tidsrom, og høyst fire uker.

Politiet kan foreta innbrudd for å sette opp eller fjerne utstyret, med mindre retten bestemmer noe annet. Er det stor fare for at etterforskingen lider under ventetiden, kan påtalemyndigheten gi ordre i stedet for en kjennelse, og § 216 d gjelder da tilsvarende. Avgjørelsen tas uten at den mistenkte får uttale seg, og den meddeles ikke. Ved tillatelse for privat sted skal mistenkte og den som rår over stedet få beskjed når overvåkingen er slutt. Reglene i § 216 g om sletting av opplysninger fra personer som har rett til å nekte vitneforklaring, gjelder også så langt de passer.

Sammenlign med § 202b og § 202c, som handler om teknisk sporing med peileutstyr, og § 200a om hemmelig ransaking. § 196 gjelder tilsvarende her, slik at overvåking også kan skje når den mistenkte ikke kan straffes på grunn av straffelovens regler. Bestemmelsen er nevnt i flere andre paragrafer, blant annet § 242.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i straffeprosessloven →
Gratis vurdering av din sak