§ 208a. Utsatt underretning om beslag: når politiet kan holde beslaget skjult

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25

Kort oppsummert

Politiet kan holde et beslag skjult for den mistenkte i en begrenset periode.
Påtalemyndigheten kan utsette varselet i åtte uker, og lengre utsettelse må retten godkjenne.
Varselet må senest gis ved tiltale, eller når en henlagt sak ikke lenger kan omgjøres.
Da kan den rammede kreve at retten prøver beslaget.

Lovteksten ordrett

§ 208a

Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan påtalemyndigheten beslutte at underretning om beslaget til den mistenkte eller andre som rammes av beslaget, kan utsettes for inntil 8 uker, dersom underretning vil være til vesentlig skade for etterforskningen i saken eller en annen verserende sak om en lovovertredelse hvor det kan besluttes utsatt underretning, eller hensynet til politiets etterforskningsmetoder eller omstendighetene for øvrig gjør det strengt nødvendig. I saker om overtredelse av straffeloven kapittel 17 kan retten ved kjennelse på samme vilkår beslutte at underretning kan utsettes ytterligere for inntil 6 måneder om gangen. Tilsvarende kan retten i andre saker beslutte at underretning kan utsettes ytterligere for inntil 8 uker om gangen. Dersom etterforskningens art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter 8 uker vil være uten betydning, kan retten beslutte at underretning kan utsettes i inntil 4 måneder. § 196 gjelder tilsvarende.

Underretning skal senest gis når tiltale tas ut eller saken er henlagt og fristen etter § 75 annet ledd første punktum har gått ut. Retten kan likevel bestemme at underretning kan unnlates helt dersom saken henlegges og underretning vil være til vesentlig skade for fremtidig oppklaring av saken eller etterforskning av en annen sak om en lovovertredelse hvor det kan besluttes utsatt underretning, eller hensynet til politiets etterforskningsmetoder eller omstendighetene for øvrig gjør det strengt nødvendig. § 216 e annet ledd, § 216 f annet ledd og § 216 j sjette ledd første til fjerde punktum og syvende ledd gjelder tilsvarende.

Når tidsfristen for utsatt underretning er utløpt og ikke forlenget, skal den mistenkte og andre som rammes av beslaget, underrettes om kjennelsen, om beslaget og om retten etter § 208 til å kreve brakt inn for retten spørsmålet om beslaget skal opprettholdes.

Retten kan ved kjennelse pålegge besitteren å bevare taushet overfor den mistenkte om begjæringer og beslutninger etter denne bestemmelsen og om beslaget. Når særlige grunner tilsier det, kan slikt pålegg også gis til andre. Pålegg om taushetsplikt kan likevel ikke gis til noen som er nevnt i § 122 første eller annet ledd.

Når politiet ber om rettens samtykke etter denne bestemmelsen, gjelder § 216 d annet ledd tilsvarende. Dersom det ved opphold er fare for at etterforskningen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor kjennelse av retten, men ikke ut over 24 timer. § 197 tredje ledd og § 216 d gjelder tilsvarende.

Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 208a

Hva betyr dette?

Hovedregelen er at den som rammes av et beslag (politiets inndragning av en gjenstand som bevis) får vite om det og kan be retten prøve det. Denne paragrafen gir et unntak. Politiet kan holde beslaget skjult for en periode. Det krever at den mistenkte med skjellig grunn (klar og konkret mistanke) er mistenkt for noe som kan gi mer enn seks måneders fengsel. I tillegg må et varsel skade etterforskningen i vesentlig grad, eller det må være strengt nødvendig av hensyn til politiets metoder.

Påtalemyndigheten kan selv utsette varselet i åtte uker. Vil man vente lenger, må retten si ja. Retten kan forlenge med åtte uker om gangen. For saker etter straffeloven kapittel 17 kan retten tillate seks måneder om gangen. Hvis etterforskningens art gjør at ny prøving etter åtte uker vil være uten mening, kan retten gi inntil fire måneder på én gang. Retten kan også pålegge den som sitter med gjenstanden, å tie overfor den mistenkte. Andre enn besitteren kan få slikt pålegg bare av særlige grunner. Personer som slipper å vitne mot sine nærmeste, kan ikke pålegges taushet (§ 122: ektefelle, slektninger i rett linje og søsken).

Varselet kan ikke utsettes i det uendelige. Det skal senest gis når tiltale tas ut, eller når saken er henlagt og fristen for å omgjøre henleggelsen er ute (§ 75 setter denne fristen til tre måneder for overordnet påtalemyndighet). Går en utsettelse ut uten å bli forlenget, skal mistenkte og andre rammede få beskjed om kjennelsen, om beslaget og om retten til å kreve det prøvd. Den retten står i § 208: enhver rammet kan straks eller senere kreve at retten tar stilling til om beslaget skal stå. I visse tilfeller kan retten la varselet falle helt bort. Det gjelder når saken er henlagt og et varsel ville skade fremtidig oppklaring eller etterforskning av en annen sak.

Haster det, og etterforskningen kan lide ved å vente på retten, kan påtalemyndigheten gi en ordre i stedet for kjennelse. Ordren varer høyst 24 timer. Beslutningen må deretter legges fram for retten til godkjenning. Faller fristen utenfor rettens kontortid, forlenges den til retten åpner igjen. Når retten behandler saken, får ikke den mistenkte uttale seg, og kjennelsen sendes ikke til ham.

Paragrafen hører til rekken av beslagsregler. Beslag av ting som besitteren ikke vil gi fra seg frivillig, besluttes av påtalemyndigheten, og i hastetilfeller kan en polititjenesteperson ta beslag selv. En tilsvarende utsettelsesregel gjelder for pålegg om å utlevere ting, se § 210a. Eksempel: Politiet tar beslag i en gjenstand hos en besitter mens den mistenkte ikke vet at han er under etterforskning. Påtalemyndigheten mener at et varsel vil ødelegge etterforskningen. Den kan da utsette varselet til den mistenkte i åtte uker og be retten om mer tid ved behov.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i straffeprosessloven →