§ 226. Formålet med etterforskingen og kravet til objektivitet
- Etterforskingen skal skaffe opplysninger til å avgjøre tiltale, og gi grunnlag for domstolens behandling.
- Den skal være objektiv og belyse både det som taler mot og det som taler for den mistenkte.
- Den skal gå så raskt som mulig, uten å utsette noen for unødig mistanke.
- Personundersøkelse og mentalobservasjon har egne regler i kapittel 13.
§ 226
- å avgjøre spørsmålet om tiltale,
- å tjene som forberedelse for rettens behandling av spørsmålet om straffeskyld og eventuelt spørsmålet om fastsettelse av reaksjon,
- å avverge eller stanse straffbare handlinger,
- å fullbyrde straff og andre reaksjoner,
- å tjene som forberedelse for barnevernstjenestens behandling av spørsmålet om det skal sette i verk tiltak etter barnevernsloven, og
- å tjene som forberedelse for behandling i konfliktrådet.
Paragrafen beskriver hva etterforskingen skal brukes til. Kjernen er å skaffe opplysninger som trengs for å avgjøre om det skal tas ut tiltale (formell anklage). Materialet skal også være grunnlag for domstolens vurdering av skyld og reaksjon. Etterforskingen kan i tillegg tjene til å stanse eller avverge straffbare handlinger og til å gjennomføre straff. Barnevernet og konfliktrådet kan også bruke resultatet i sine saker.
To krav gjelder måten arbeidet gjøres på. Etterforskingen skal være objektiv. Er en bestemt person mistenkt, må politiet lete etter både det som taler mot ham og det som taler til hans fordel. Videre skal etterforskingen gå så raskt som mulig, og slik at ingen utsettes for mer mistanke eller ulempe enn nødvendig. Personundersøkelse og mentalobservasjon har egne regler i kapittel 13.
§ 224 avgjør når etterforsking skal foretas, og § 225 sier hvem som leder den. § 223 handler om anmeldelser. § 230 gir politiet adgang til å ta opp forklaringer fra mistenkte, vitner og sakkyndige, men politiet kan ikke pålegge noen å forklare seg. Offentlige tjenestemenn har likevel plikt til å forklare seg om forhold de kjenner fra stillingen, så lenge taushetsplikt ikke krenkes. § 229 krever samråd med forvaltningsorgan når både straff og administrativ sanksjon kan bli aktuelt.
Eksempel: Politiet etterforsker en mistenkt. Finner de en opplysning som tyder på at vedkommende er uskyldig, må den følges opp på lik linje med opplysninger som peker mot ham.