§ 65. Når riksadvokaten avgjør tiltalespørsmålet
- Riksadvokaten avgjør tiltale i de groveste sakene og i noen bestemte sakstyper.
- Riksadvokaten kan overlate deler av dette til statsadvokaten og gi retningslinjer til politiet.
- Riksadvokaten kan også overføre saker til det sentrale organet.
§ 65
- lovbrudd som kan straffes med fengsel inntil 30 år,
- lovbrudd som kan straffes med fengsel inntil 21 år, unntatt forsøk på en slik handling,
- straffbare handlinger i tjenesten av embetsmenn og andre tjenestemenn tilsatt av Kongen,
- lovbrudd ved trykt skrift eller i kringkastingssending, unntatt overtredelse av straffeloven §§ 310, 311, 317 og 318,
- sak mot utlending som ikke er bosatt i Norge, jf. straffeloven § 5 tredje og femte ledd. Dette gjelder likevel ikke når strafforfølgning her i landet finner sted i samsvar med overenskomst med fremmed stat om overføring av straffesaker.
Paragrafen sier når riksadvokaten selv avgjør om det skal tas ut tiltale (en formell anklage som bringer saken for retten). Det gjelder først de groveste lovbruddene, med en høyeste straff på 30 eller 21 år i fengsel. For gruppen med 21 år er forsøk holdt utenfor. Videre hører noen saker i tillegg under riksadvokaten: lovbrudd i tjenesten begått av embetsmenn og andre tjenestemenn som Kongen har satt i stilling, lovbrudd gjennom trykt skrift eller kringkasting, og saker mot utlendinger som ikke bor i Norge, når straffeloven gjelder for handlinger i utlandet. Fra gruppen med trykt skrift og kringkasting er noen straffebud tatt ut, nemlig de som gjelder fremvisning og fremstilling av seksuelle overgrep mot barn, pornografi og utstilling av seksualiserte bilder. Regelen gjelder heller ikke når saken forfølges her etter en avtale med en annen stat om overføring av straffesaker.
Andre ledd gir riksadvokaten mulighet til å delegere (overlate myndighet til andre). I saker i gruppen med 21 år kan riksadvokaten la statsadvokaten avgjøre tiltalespørsmålet. Riksadvokaten kan også gi generelle retningslinjer om at avgjørelser som ellers hører til statsadvokaten tas av påtalemyndigheten i politiet. Dessuten kan riksadvokaten flytte saker til det sentrale organet som § 67 sjette ledd omtaler. Etter § 67 skal et eget sentralt organ lede etterforskingen når ansatte i politiet eller påtalemyndigheten er anmeldt for straffbare handlinger i tjenesten.
Paragrafen er øverste trinn i en trapp av kompetanse. Etter § 66 avgjør statsadvokaten tiltalespørsmålet når saken verken hører under riksadvokaten eller politiet, og statsadvokaten kan i en enkelt sak overlate avgjørelsen til politiets påtalemyndighet. Etter § 67 kan politiet etterforske og reise siktelse i alle saker. Politiet avgjør også selv tiltalespørsmålet i saker med høyeste straff på ett års fengsel, men en lang liste med lovbrudd er unntatt fra denne regelen. § 68 legger til at den som har besluttet tiltale, som hovedregel også bestemmer om dommen skal ankes.
Riksadvokatens tiltalebeslutning må ses mot § 62a, som sier at påtalemyndigheten skal forfølge straffbare handlinger hvis ikke annet er bestemt ved lov, og mot § 63, som sier at domstolene bare trer i virksomhet etter begjæring fra en påtaleberettiget (en som har myndighet til å reise straffesak). Etter § 69 kan påtalemyndigheten når særlige grunner tilsier det unnlate å påtale selv om skylden er bevist.
Eksempel: Politiet har etterforsket et lovbrudd med den høyeste strafferammen i første ledd og reist siktelse. Om det skal tas ut tiltale, avgjør riksadvokaten. Er strafferammen i stedet den nest høyeste, kan riksadvokaten overlate avgjørelsen til statsadvokaten eller gi retningslinjer som lar politiet ta den.