§ 19. Hva som skal føres inn i rettsboken
§ 19
- partenes påstander og de erklæringer som endrer sakens gjenstand eller inneholder en uttrykkelig godkjenning av motpartens påstand eller en del av den,
- påstander, begjæringer og innsigelser som gjelder saksbehandlingen og blir satt fram i rettsmøtet, om de ikke blir frafalt eller straks tatt til følge, og såfremt de enten er av betydning for avgjørelsen eller forlanges innført,
- rettslige avgjørelser som blir tatt eller avlest i rettsmøtet, og pålegg som blir gitt av retten eller dens leder.
Paragrafen sier hva som må stå i rettsboken, altså protokollen fra rettsmøtet. Der skal partenes påstander føres inn fullstendig. Det gjelder også erklæringer som endrer hva saken handler om, og erklæringer der en part uttrykkelig godtar motpartens krav helt eller delvis. Videre skal begjæringer og innsigelser om saksbehandlingen som fremsettes i møtet, tas med, når de ikke frafalles eller straks tas til følge, og bare hvis de har betydning for avgjørelsen eller noen krever det. Dessuten skal rettens avgjørelser som tas eller leses opp i møtet, og pålegg fra retten eller rettslederen, stå der.
Skriftlige dokumenter kan spare arbeid. Står innholdet allerede i vedlagte skrifter eller en tidligere rettsbok, er det nok å vise til dem. Retten kan også kreve at påstander og begjæringer fra aktor eller en advokat på vegne av en part, settes opp skriftlig og legges ved rettsboken. Hensikten er at det i ettertid skal være tydelig hva partene krevde, og hva retten bestemte.
Et eksempel, konstruert med rollene i loven: Forsvareren fremsetter i møtet en innsigelse mot måten saken behandles på, og retten avviser den. Innsigelsen er av betydning for avgjørelsen, og skal da føres inn i rettsboken sammen med rettens avgjørelse.
Sammenhengen i loven: Etter § 18 føres det bok over forhandlingene i ethvert rettsmøte, og denne paragrafen sier nærmere hva boken må inneholde. Forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige utenfor hovedforhandling føres inn og leses opp etter § 20. Under hovedforhandling kan retten beslutte det samme i bestemte tilfeller, jf. § 21. Uttalelser som kan gi straffansvar for uriktig forklaring eller anklage, bør ifølge § 22 føres inn fullstendig og helst med vedkommendes egne ord. Nabobestemmelsen § 21a har særlige regler om anonyme vitner.