§ 91. Avhør av siktede i retten
- Rettens leder spør først om siktede vil forklare seg, og oppfordrer til sannferdig forklaring.
- Rettens leder avhører først, deretter de andre dommerne, påtalemyndigheten og forsvareren.
- Retten kan overlate avhøret til påtalemyndigheten og forsvareren.
- Retten sørger for et ordentlig avhør og avviser spørsmål som ikke hører til saken.
§ 91
Paragrafen beskriver hvordan retten avhører siktede. Først spør rettens leder om siktede er villig til å forklare seg. Er han det, oppfordrer lederen ham til å si sannheten. Siktede blir altså først invitert til å forklare seg, ikke pålagt det.
Deretter er rekkefølgen fast. Rettens leder stiller spørsmål først. Så kan de andre dommerne, påtalemyndigheten og forsvareren spørre. Retten kan også la påtalemyndigheten og forsvareren ta avhøret. Ordningen gir retten selv første sjanse til å stille spørsmål. Retten har hele tiden ansvar for at avhøret går ordentlig for seg, og skal stanse spørsmål som ikke har med saken å gjøre.
§ 91 er ett ledd i en kjede. Etter § 90 skal siktede første gang han møter spørres om personalia og få vite hva han er siktet for. Han skal også få vite at han kan velge å tie. § 91 følger som neste steg. § 92 sier at avhøret skal legges opp slik at siktede kan gi en sammenhengende forklaring og få anledning til å imøtegå mistanken. § 93 forbyr siktede å rådføre seg med forsvareren før han svarer på et spørsmål, med mindre retten tillater det. Skal siktede forklare seg, må han først møte. Uteblivelse er regulert i § 88.
Eksempel: Siktede har fått spørsmål om personalia og vet at han kan tie. Rettens leder spør om han vil forklare seg. Sier han ja, stiller lederen først sine spørsmål. Deretter kan påtalemyndigheten og forsvareren stille sine. Stiller noen et spørsmål som ikke har med saken å gjøre, avviser retten det.