§ 84. Verge for siktet som er utilregnelig

Paragrafen gir en verge egne rettigheter i straffesaker mot en siktet som antas å være utilregnelig. Utilregnelig betyr at personen ikke kan straffes fordi sinnstilstanden var alvorlig svekket da handlingen skjedde. Straffeloven § 20 nevner blant annet sterkt avvikende sinnstilstand og høygradig psykisk utviklingshemming som slike tilstander. Er det grunn til å tro at siktede er i en slik situasjon, og siktede har verge, får vergen partsrettigheter (rettighetene som følger med å være part i saken). Vergen står da ved siden av siktede, ikke i stedet for ham.

Annet ledd tar for seg de mest alvorlige tilfellene. Forstår personen ikke hva saken gjelder, eller vil en innkalling være skadelig for ham, trenger retten ikke å kalle ham inn til rettsmøtene. Da er det vergen som alene utøver partsrettighetene i møtet. At siktede ikke er til stede, regnes ikke som uteblivelse. Det behandles altså ikke som brudd på møteplikten. Har personen ingen verge, må retten oppnevne en.

Paragrafen må leses sammen med naboparagrafene. Etter § 85 har siktede plikt til å møte etter lovlig innkalling, og etter § 86 skjer innkallingen ved forkynning av en stevning. Etter § 87 skal stevningen si fra at siktede kan avhentes, når fremmøte er nødvendig. Annet ledd i § 84 gjør et unntak fra dette bildet for personer som ikke forstår eller tåler innkallingen. Tilsvarende vergeordninger står i § 83 for siktede under 18 år og i § 84a for foretak, som utpeker en person til å utøve rettighetene. Fra § 82 følger det hvem som regnes som siktet, og dermed når disse reglene kan komme på tale.

Eksempel: En siktet har verge, og det er grunn til å tro at han er utilregnelig. Retten kan da la være å kalle ham inn til rettsmøtet fordi det ville skade ham. Vergen møter og utøver rettighetene som part. Siktedes fravær får ingen følger som uteblivelse.