§ 242a. Hemmeligholdte opplysninger og nektet innsyn for mistenkte og forsvarer

Paragrafen gir påtalemyndigheten en mulighet til å holde enkelte opplysninger helt hemmelige for mistenkte og forsvareren. Det gjelder opplysninger som påtalemyndigheten ikke selv vil bruke som bevis. Statsadvokaten må be om det, og avgjørelsen tas av en særskilt dommer ved kjennelse (en skriftlig rettsavgjørelse). Grunnene som kan brukes, er blant annet fare for alvorlig lovbrudd mot liv, helse eller frihet, at en skjult medarbeider i etterforskingen blir avslørt, og at politiets metoder eller andre saker blir røpet. Samarbeid med en annen stat og vern av en kilde som har gitt opplysninger til politiet, kan også begrunne unntaket.

Terskelen er høy. Unntak kan bare gjøres når det er strengt nødvendig, og bare hvis det ikke gir vesentlige problemer for mistenktes forsvar. En kjennelse kan omgjøres bare hvis nye opplysninger viser at grunnene ikke lenger holder. Retten kan ikke ta imot forklaring om innholdet i det som er holdt tilbake, og avgjørelsen kan ikke brukes som ankegrunn.

Ordningen gjelder også opplysninger som er lagt frem for retten som grunnlag for å bruke tvangsmidler, for eksempel ransaking uten varsel, avlytting og teknisk sporing, og for båndlegging etter politiloven § 17 h tredje ledd. Har retten ved rettskraftig kjennelse bestemt at innsyn skal gis, kan påtalemyndigheten likevel nekte det ved å innstille (avslutte) straffeforfølgingen.

Prosessen er lukket for mistenkte. Statsadvokatens begjæring og de øvrige papirene inngår ikke i sakens dokumenter, og mistenkte og forsvareren får ikke se dem. Kjennelsen sendes til advokaten som er særskilt oppnevnt etter § 100a. Etter § 100a skal retten straks oppnevne en offentlig advokat for mistenkte i slike saker, også når mistenkte har forsvarer. Advokaten ivaretar mistenktes interesser, har innsyn med de begrensningene som følger av §§ 242 og 242a, kan anke kjennelsen og må ikke ta kontakt med mistenkte. Advokaten skal ikke oppnevnes hvis påtalemyndigheten ikke motsetter seg at forsvareren får se opplysningene mot å bli pålagt taushet.

Saken behandles av den særskilte dommeren, se § 272a. Begjæringen bør normalt komme sammen med oversendelsen av tiltalebeslutningen, og senest to uker før rettssaken begynner. En kjennelse som nekter innsyn, er bindende også under hovedforhandlingen. Unntaket er at påtalemyndigheten selv legger frem opplysningene, eller at grunnen er falt bort og tungtveiende hensyn tilsier omgjøring. Den særskilte dommerens nei til omgjøring kan ikke ankes.

Den vanlige innsynsregelen står i § 242. Den lar politiet nekte innsyn når det skader etterforskingen. § 242a gjelder derimot opplysninger som etter rettslig prøving holdes helt utenfor sakens dokumenter. For anonyme vitner viser loven videre til § 130a.