§ 270. Bevisopptak før hovedforhandlingen

Paragrafen åpner for å ta opp bevis før hovedforhandlingen starter. Det er tre grunner. For det første kan et vitne være fritatt for å møte, jf. § 109 første ledd annet punktum, hvor retten kan frita vitner med svært lang reisevei. For det andre kan beviset bli uforholdsmessig tungvint eller dyrt å føre under selve hovedforhandlingen. For det tredje kan det være fare for at beviset ellers går tapt eller blir mindre verdt.

Hvem som avgjør, avhenger av hvem som ber om bevisopptaket. Begjærer påtalemyndigheten det, vurderer den selv om vilkårene er til stede. Begjærer tiltalte eller forsvareren det, avgjør retten som begjæringen er sendt til. Ber tiltalte eller forsvareren om opptak, krever retten vanligvis at det betales inn nok penger til å dekke utgiftene. Mener påtalemyndigheten eller retten at det var rimelig grunn til opptaket, dekker staten utgiftene.

Paragrafen må ses sammen med § 269, som sier at en part som vil bruke en tidligere forklaring fra et vitne i stedet for muntlig avhør, må melde fra til retten, og at forklaringen om mulig skal tas opp ved rettslig bevisopptak. Etter § 271 gis det samtidig beskjed om begjæringen til motparten og bistandsadvokaten, og også til den som selv fremmer et sivilt krav etter § 428. Forsvareren kan etter § 266 be om at bevis skaffes, og har tiltalte ikke forsvarer, følger det av § 267 at han oppfordres til å melde fra om andre bevis innen tre dager.

Bevisopptak før hovedforhandlingen inngår i forberedelsen av saken. Retten skal etter § 271a styre saken slik at den blir forsvarlig, konsentrert og effektiv, uten å svekke tilliten til rettens uavhengighet. Retten kan etter § 272 avvise saken eller frifinne tiltalte under saksforberedelsen hvis forholdet ikke er straffbart. Statsadvokatens begjæring om å nekte innsyn i dokumenter eller avskjære bevis avgjøres av en særskilt dommer (§ 272a), og bør fremsettes samtidig med at tiltalebeslutningen sendes til retten.