§ 56. Riksadvokaten: stilling, krav og fullmakter

Paragrafen sier hvem riksadvokaten er og hvilken plass vedkommende har i systemet. Riksadvokaten er embetsmann (en offentlig tjenestemann i et fast embete). Vedkommende må være utdannet jurist, med embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. Loven kaller riksadvokaten «overøvrighet» i forhold til en regel i Grunnloven. Riksadvokaten leder hele påtalemyndigheten (den delen av staten som avgjør om og hvordan straffesaker skal forfølges).

Riksadvokaten trenger ikke gjøre alt selv. Kongen kan utnevne en assisterende riksadvokat. Den assisterende kan bruke riksadvokatens myndighet på dennes vegne, enten etter en fullmakt eller når riksadvokaten har forfall (ikke kan møte). For den assisterende gjelder samme utdanningskrav som for statsadvokater, fordi loven viser til § 57 første ledd. Departementet kan i tillegg ansette riksadvokatfullmektiger. De må også være utdannet jurister, og de behandler sakene riksadvokaten overlater til dem.

Paragrafen må leses sammen med reglene rundt. Etter § 55 er påtalemyndigheten uavhengig i den enkelte straffesak, og ingen kan instruere den i enkeltsaker eller omgjøre en påtaleavgjørelse. § 55a lister opp hvem som er tjenestemenn i påtalemyndigheten, og riksadvokaten står først i rekken. Etter § 58 står politimestrene under riksadvokaten og statsadvokaten på stedet. § 57 forteller at statsadvokater kan knyttes til riksadvokatembetet, og at en slik statsadvokat kan bruke riksadvokatens myndighet etter fullmakt.

Riksadvokaten er øverst i kjeden når § 59 lar overordnet påtalemyndighet overta saker fra underordnede. Etter § 59a kan mange vedtak fra påtalemyndigheten påklages til nærmeste overordnede, men riksadvokatens egne vedtak kan ikke påklages. Er det reist tvil om riksadvokaten er ugild (for nær saken til å ta den), kan departementet etter § 61 avgjøre at vedkommende likevel ikke er ugild. § 60 har de alminnelige reglene om ugildhet for påtalemyndighetens tjenestemenn.

Eksempel: Riksadvokaten er borte i en periode. Den assisterende riksadvokaten kan da avgjøre saker som riksadvokaten ellers ville tatt, fordi loven gir ham eller henne rett til å bruke riksadvokatens myndighet ved forfall. En riksadvokatfullmektig kan derimot bare behandle saker som riksadvokaten har overlatt til vedkommende.