§ 216c. Ekstra vilkår for kommunikasjonskontroll

Paragrafen setter ekstra vilkår for at kommunikasjonskontroll skal kunne brukes. Hovedvilkåret er at kontrollen må antas å ha «vesentlig betydning» for å oppklare saken. I tillegg må oppklaringen ellers bli vesentlig vanskeligere. Politiet må altså kunne vise at andre metoder ikke er godt nok. Vilkåret kommer på toppen av kravene til mistanke og strafferamme i § 216a og § 216b.

Strengere krav gjelder for enkelte anlegg. Er telefonen tilgjengelig for et stort antall personer, kreves særlige grunner. Det samme gjelder telefoner som tilhører personer med fortrolige samtaler, for eksempel advokat eller journalist, med mindre vedkommende selv er mistenkt i saken. Kravet gjelder tilsvarende for andre kommunikasjonsanlegg, ikke bare telefon.

Tredje ledd handler om å identifisere kommunikasjonsanlegg. Kravet om særlige grunner gjelder alltid når identifiseringen skjer som del av avlytting etter § 216a. Ved identifisering som eget tiltak etter § 216b annet ledd bokstav c gjelder kravet ikke.

Eksempel: Politiet vil avlytte telefonen til en advokat som ikke er mistenkt. Da må politiet vise særlige grunner, i tillegg til at avlyttingen har vesentlig betydning for saken.

Sammenheng med andre paragrafer: § 216a og § 216b avgjør hvilke lovbrudd som kan begrunne kontroll, og § 216c kommer i tillegg som en egen nødvendighetsprøving. § 216d lar påtalemyndigheten handle før retten har sagt sitt når det haster. § 216f setter tidsgrenser, og § 216g regulerer hva som skjer med opplysningene som er innhentet.