§ 234a. Anonym vitneførsel for politiet

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 234a

Når vilkårene i § 130 a første og annet ledd er oppfylt, kan retten etter begjæring fra politimesteren ved kjennelse bestemme anonym vitneførsel for politiet. § 216 d annet ledd gjelder tilsvarende så langt det passer.
Anonym vitneførsel kan gå ut på
  1. at det ikke opplyses om navnet på en av politiets kilder eller informanter eller gis andre opplysninger som kan føre til at kildens eller informantens identitet blir kjent, eller
  2. at det ikke opplyses om navnet på en person som har forklart seg for politiet eller gis andre opplysninger som kan føre til at personens identitet blir kjent.
§ 130 a tredje ledd annet og tredje punktum samt fjerde og sjette ledd gjelder tilsvarende når retten behandler en begjæring om bruk av anonyme vitner etter bestemmelsen her.
Et avhør som nevnt i annet ledd bokstav b kan ikke brukes som bevis i retten hvis retten finner at vilkårene i § 130 a første og annet ledd ikke lenger er oppfylt. § 130 a tredje ledd annet og tredje punktum og fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt de passer dersom avhøret brukes som bevis i retten.
Kongen kan gi nærmere forskrift om bruk av anonyme vitner for politiet, herunder om taushetsplikt og om oppbevaring av opplysningene.
Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 234a
Hva betyr dette?

Paragrafen gir politiet en måte å skjerme personer som bidrar med opplysninger under etterforskingen. Retten kan etter begjæring fra politimesteren beslutte at identiteten deres ikke skal gis ut, det som kalles anonym vitneførsel for politiet. Vilkårene er de samme som for anonym vitneførsel i retten etter § 130a.

Loven nevner to hovedtilfeller. Det ene er at identiteten til en av politiets kilder eller informanter (folk som gir tips i det skjulte) ikke røpes. Det samme gjelder opplysninger som kan avsløre hvem det er. Det andre er at navnet på en person som har gitt forklaring til politiet, holdes skjult, sammen med alt annet som kan røpe hvem personen er.

Har politiet tatt avhør av en person som ikke skal oppgis ved navn, kan retten ikke bygge på avhøret som bevis dersom den kommer til at vilkårene i § 130a ikke lenger er oppfylt. Skal avhøret brukes som bevis, gjelder flere av reglene i § 130a tilsvarende så langt de passer. Slike regler gjelder også når retten behandler selve begjæringen om anonyme vitner. Kongen kan gi forskrift om bruken av anonyme vitner for politiet, blant annet om taushetsplikt og oppbevaring av opplysningene.

Kravene i § 130a er strenge. Bestemmelsen gjelder bare bestemte alvorlige lovbrudd, og det må være fare for et alvorlig lovbrudd mot vitnets liv, helse eller frihet, eller for at et vitne ikke lenger kan delta skjult i etterforskingen av liknende saker. Anonymitet kan bare gis hvis det er strengt nødvendig og ikke skaper vesentlige betenkeligheter for forsvaret til den siktede. Dommere, aktor og forsvarer skal som utgangspunkt få vite navnet, men det kan gjøres unntak. I § 130a er det statsadvokaten som begjærer, mens § 234a gir politimesteren denne rollen.

Paragrafen har flere naboer om vitner. § 234 sier at flere av reglene for vitneavhør i retten gjelder når politiet avhører vitner. § 235 sier at vitner som er fritatt for vitneplikt, må få vite om retten sin før avhøret. § 237 lar påtalemyndigheten be retten om rettslig avhør under etterforskingen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i straffeprosessloven →
Gratis vurdering av din sak