§ 216g. Sletting og sperring av opplysninger fra kommunikasjonskontroll

Paragrafen handler om hva som skjer med opplysningene politiet får ved kommunikasjonskontroll. Første ledd sender oss videre til politiregisterloven § 50 tredje ledd. Der står det at opplysninger som ikke er brukt i saken, skal sperres (gjøres utilgjengelige) når saken er avgjort ved rettskraftig dom eller endelig henleggelse. Sperrede opplysninger kan likevel brukes ved en begjæring om gjenåpning, ved gjenopptatt etterforskning eller for å ivareta siktedes legitime interesser.

Andre ledd gir en egen slettingsregel. Opplysninger som en vitneplikt aldri ville ha rukket til, skal slettes. Det gjelder blant annet det som er hemmeligholdt av hensyn til rikets sikkerhet, det domstolen har pålagt taushet om, og forklaringer fra nære slektninger som er fritatt fra å vitne. Unntaket er den som selv er mistenkt for en handling som alene kunne ha gitt grunnlag for kontrollen.

Eksempel: Politiet avlytter den mistenkte og fanger opp en samtale med en nær slektning som er fritatt for vitneplikt. Opplysningene skal som hovedregel slettes, med mindre slektningen selv er mistenkt for en handling som kunne ha begrunnet kontroll.

Tredje ledd sier at § 216a annet ledd gjelder tilsvarende. Reglene om at kontroll kan besluttes selv om den mistenkte er utilregnelig, gjelder altså også her.

Sammenheng med andre paragrafer: § 216h gir et kontrollutvalg oppgaven å kontrollere hvordan politiet behandler saker og opplysninger etter politiregisterloven § 50 tredje ledd. § 216i pålegger taushet om opplysningene og sier når de likevel kan brukes som bevis. § 216j regulerer underretning til dem som har vært kontrollert. Politiregisterloven § 50 sier at samme ordning gjelder for opplysninger innhentet etter § 216m og § 216o, og etter §§ 202a og 202c så langt den passer.