§ 251. Utilregnelig siktet: hva slags sak kan føres, og når saken kan vente

Paragrafen gjelder saker der den siktede antas å være utilregnelig, det vil si at han ikke kan straffes fordi tilstanden hans utelukker straffansvar. Straffelovens regler om skyldevne nevner blant annet sterkt avvikende sinnstilstand og høygradig psykisk utviklingshemming som slike tilstander. Hvis innkalling til hovedforhandlingen er unnlatt etter § 84 annet ledd, kan saken bare gjelde tre ting: overføring til tvungent psykisk helsevern, tvungen omsorg eller inndragning (at verdier eller gjenstander tas fra noen).

§ 84 forklarer bakgrunnen. Har en siktet som antas utilregnelig verge, har vergen også partsrettigheter (de rettighetene en part har i saken). Forstår siktede ikke hva saken gjelder, eller vil en innkalling skade ham, kan innkalling til rettsmøtene unnlates. Da utøver vergen rettighetene alene, og at siktede ikke møter, regnes ikke som uteblivelse. Mangler han verge, skal det oppnevnes en.

De to typene særreaksjon (reaksjon i stedet for straff) er strengt avgrenset i straffeloven. Overføring til tvungent psykisk helsevern forutsetter at lovbryteren har begått eller forsøkt et lovbrudd som rammet eller truet andres liv, helse eller frihet, at reaksjonen er nødvendig for å verne samfunnet, og at det er nærliggende fare for en ny alvorlig krenkelse. Tvungen omsorg kan idømmes på tilsvarende vilkår. Den gjennomføres i en fagenhet innenfor spesialisthelsetjenesten.

Andre ledd handler om hva som skjer når hindringen kan gå over. Er det grunn til å tro at den er forbigående, kan spørsmålet om tiltale settes foreløpig på vent. Ellers innstilles forfølgingen. Mens saken venter, gjelder det samme som i § 250: bevis kan likevel sikres hvis de ellers står i fare for å forsvinne eller bli mindre verdt.

Bestemmelsen står sammen med andre regler om hva påtalemyndigheten gjør før tiltale. § 249 sier at påtalespørsmålet skal avgjøres så snart saken er godt nok belyst, og innen rimelig tid fra noen ble mistenkt. § 250 gir en liknende venteregel når siktedes oppholdssted er ukjent eller han er i utlandet, mens § 251 gjelder når siktedes tilstand er hindringen. Hvis tiltale reises, følger innholdet av § 252, og tiltalen kan utvides etter § 253 eller frafalles etter § 254. I visse saker kan påtalemyndigheten bruke forelegg etter § 255 i stedet.

Eksempel: En siktet antas å være utilregnelig, og innkalling til hovedforhandling er unnlatt. Påtalemyndigheten kan da bare fremme sak om overføring til tvungent psykisk helsevern, tvungen omsorg eller inndragning. Går tilstanden trolig over, kan tiltalespørsmålet vente. Ellers avsluttes forfølgingen.