§ 184b. Fengsling med elektronisk kontroll og oppholdspåbud

Paragrafen gjør det mulig å gjennomføre en fengsling utenfor fengselet. Retten kan bestemme at den fengslede skal oppholde seg på bestemte steder, med elektronisk kontroll, hvis en slik ordning anses egnet. Dette kalles et oppholdspåbud. Det kan kombineres med de forholdsreglene påtalemyndigheten kan sette som vilkår for å slippe noen fri, for eksempel løfte om å melde seg eller å levere fra seg pass. Avgjørelsen bygger på at det først er besluttet fengsling etter § 184.

Ordningen krever samtykke fra flere. Siktede må si ja, og det samme må voksne som bor i husstanden. Er siktede under 18 år, må også verge samtykke. Mindreårige husstandsmedlemmer skal få uttale seg ut fra alder og modenhet, og deres verger må samtykke. Skal siktede bo i en institusjon eller en kommunal boenhet, må også institusjonen eller kommunen si ja. Har ikke alle de som må samtykke, sagt ja, kan oppholdspåbud ikke brukes.

Kongen kan gi forskrifter om ordningen. De kan gjelde saksbehandling og hvordan personopplysninger fra den elektroniske kontrollen skal behandles. Pakken inneholder ingen forskriftstekst, så det sies ikke mer om innholdet her.

Sammenhengen i loven er denne: § 183 krever at den pågrepne stilles for tingretten, og § 184 gir retten myndighet til å fengsle. Før avgjørelsen skal siktede veiledes etter § 184a. Fristen for en fengsling i hjemmet eller et annet oppholdssted settes og forlenges etter § 185, akkurat som ved vanlig fengsling. Den fengslede har fortsatt rett til samkvem med forsvarer etter § 186.