§ 428. Den skadelidte fremmer sitt eget krav i straffesaken

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25

Kort oppsummert

Den som har et sivilt krav, kan selv fremme det i straffesaken når det blir hovedforhandling.
Har fornærmede bistandsadvokat, skal kravet alltid fremmes etter denne paragrafen.
Retten kan la påtalemyndigheten eller en annen fullmektig overta kravet, eller nekte det forfulgt hvis en vanlig sivil sak er klart bedre.

Lovteksten ordrett

§ 428

Den som har et sivilt krav som nevnt i § 3, kan selv fremme dette i forbindelse med offentlig sak, såfremt hovedforhandling blir holdt. Er det oppnevnt bistandsadvokat, skal kravet alltid fremmes etter bestemmelsen her. Når prosessøkonomiske grunner tilsier det, og det av hensyn til skadelidtes interesser er forsvarlig, kan retten likevel bestemme at påtalemyndigheten eller en annen prosessfullmektig skal overta ansvaret for det sivile kravet ved rettslig behandling. Fornærmede med bistandsadvokat kan fremme kravet etter denne bestemmelsen også i saker som pådømmes etter § 248.

Når fornærmede selv fremmer sitt krav, skal vedkommende anses som part ved behandlingen av det sivile kravet. Om kravets forberedelse gjelder § 264 b annet og tredje ledd og § 265 annet ledd bokstav d. For øvrig gis reglene i loven anvendelse for behandlingen av det sivile kravet så langt de passer og ikke annet er bestemt.

Retten kan nekte kravet forfulgt dersom det åpenbart er mest hensiktsmessig å behandle kravet i sivilprosessens former.

Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 428

Hva betyr dette?

§ 428 gir den som har et sivilt krav rett til selv å fremme det i den offentlige straffesaken. Vilkåret er at det blir hovedforhandling (den muntlige rettsforhandlingen der saken avgjøres). Er det oppnevnt bistandsadvokat for fornærmede, er dette den eneste veien: kravet skal alltid fremmes her. Fornærmede med bistandsadvokat kan også fremme kravet i saker som avgjøres etter § 248, altså tilståelsesdom uten tiltalebeslutning og hovedforhandling.

Retten kan likevel flytte ansvaret for kravet over på påtalemyndigheten eller en annen prosessfullmektig (en som fører saken på vegne av kravseieren). Det krever at prosessøkonomiske grunner, altså hensynet til å bruke tid og ressurser fornuftig, taler for det, og at det er forsvarlig for den skadelidte. Retten kan også nekte kravet forfulgt i straffesaken hvis en vanlig sivil sak klart er bedre egnet.

Fører fornærmede kravet selv, er han part for dette kravet. Kravet må forberedes etter § 264 b: det fremsettes for retten, og fornærmede må oppgi størrelsen, det faktiske og rettslige grunnlaget og bevisene. Retten sender kopi til tiltalte, som får en frist til å kommentere. Fristen for å sette frem kravet er to uker før hovedforhandlingen, om ikke retten setter en annen. Forsvareren kan svare på kravet i tilsvaret sitt. For øvrig gjelder lovens andre regler for behandlingen så langt de passer.

Motstykket er § 427, der påtalemyndigheten fører kravet på begjæring. § 431 lar retten utsette behandlingen av kravet til straffesaken er avgjort. Etter § 432 kan retten gi dom for den delen av kravet som er godtgjort, hvis opplysningene ikke er gode nok til å fastsette størrelsen. § 430 gjelder krav om at et ekteskap ikke består eller skal oppløses. § 424 til § 426 og § 429 er opphevet. Flere paragrafer viser hit, blant andre § 264 b, § 271, § 325 og § 434.

Eksempel: Fornærmede har bistandsadvokat og har et sivilt krav mot siktede. Kravet må da fremmes etter § 428. Fornærmede oppgir størrelse og bevis til retten før fristen, og tiltalte får kopi og en frist til å svare.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i straffeprosessloven →