§ 289. Slik åpnes hovedforhandlingen: tiltalebeslutning og innledningsforedrag

Paragrafen styrer åpningen av selve saken under hovedforhandlingen, altså den avsluttende rettssaken der bevisene føres. Først leses tiltalebeslutningen opp. Det er dokumentet som forteller hva tiltalte er anklaget for. Så spør rettens leder om tiltalte erkjenner straffskyld. Lederen ber ham også følge nøye med på det som skjer i retten.

Deretter får aktor, som er påtalemyndighetens representant i retten, ordet. Aktor gjør rede for hva tiltalen gjelder og nevner kort hvilke bevis som skal føres. Dette kalles innledningsforedraget. Det er en oversikt for retten, ikke selve bevisførselen. Bevis kan likevel legges frem allerede her, hvis det hjelper på sakens opplysning og er forsvarlig. Forsvareren kan be om ordet for korte merknader til det aktor har sagt. Rommet for forsvarerens innlegg er altså lite på dette stadiet.

Etter åpningen kommer bevisførselen, og her er nabobestemmelsene viktige. Etter § 291 fører aktor bevis først og forsvareren etterpå, hvis de ikke blir enige om en annen rekkefølge. Paragraf 289 a gjør et unntak: fornærmede med bistandsadvokat skal normalt forklare seg før tiltalte. Bistandsadvokaten kan senere stille spørsmål etter aktor og forsvarer, jf. § 291a. Tiltaltes tidligere forklaringer kan bare leses opp i snevre tilfeller, se § 290.

Før forhandlingen om selve forholdet begynner, kan retten ha begrenset eller delt opp saken. § 285 gjelder spørsmål om avvising, § 286 spørsmål om frifinnelse fordi forholdet ikke er straffbart, § 287 oppdeling når det er flere handlinger eller flere tiltalte, og § 288 egen forhandling om skyldspørsmålet. Paragrafene ligger på rad i loven og gir retten flere måter å strukturere en sak på.

Eksempel: I en sak med én tiltalt leses tiltalebeslutningen opp. Tiltalte sier at han ikke erkjenner straffskyld. Aktor forklarer hva saken gjelder og nevner de viktigste bevisene. Forsvareren ber om ordet og gir en kort merknad. Deretter begynner bevisførselen, med aktor først.