§ 215a. Pålegg om sikring av elektroniske data

Paragrafen gir påtalemyndigheten adgang til å pålegge sikring av elektroniske data som kan ha betydning som bevis. Det skjer som del av etterforskningen, og pålegget går til den som rår over dataene.

For data i en sending hos en tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjon kreves det mer. Vilkårene i første ledd må være oppfylt, og det må være grunn til å tro at en straffbar handling er begått.

Den som rår over dataene, skal få beskjed om pålegget. Mistenkte skal få beskjed så snart dataene er sikret og han har fått status som siktet. Alle andre får beskjed straks dataene er sikret.

Pålegget har en tidsgrense: høyst 90 dager om gangen, og aldri lenger enn det som er nødvendig. Kommer det etter anmodning fra en fremmed stat, er minstetiden 60 dager. Loven viser til § 197 tredje ledd (beslutningen skal så langt mulig være skriftlig og si hva saken gjelder, hva formålet er og hva den omfatter, og en muntlig beslutning skal noteres ned snarest mulig), til § 208 første og tredje ledd (rett til å kreve rettens prøving, og at retten avgjør ved kjennelse) og til § 216 i.

Den pålegget retter seg mot, skal på begjæring gi fra seg trafikkdata som trengs for å finne ut hvor dataene stammer fra og hvor de eventuelt gikk videre.

Paragrafen står etter reglene om utlevering og inndragning av beslaglagte ting (§ 214 til § 214b) og før § 216, som lar påtalemyndigheten sperre av steder og ting for å sikre bevis. Kommunikasjonskontroll etter § 216a og § 216b krever rettens tillatelse. Sikringspålegget her kan påtalemyndigheten gi selv.

Eksempel: Påtalemyndigheten mistenker en person for en straffbar handling og pålegger en tilbyder å sikre data som kan være bevis. Tilbyderen får pålegget, og mistenkte får beskjed så snart han er siktet og dataene er sikret.