§ 256. Hva et forelegg må inneholde
- Et forelegg må være undertegnet og datert og angi siktede, straffebud, forholdet, boten og subsidiær fengselsstraff.
- Siktede får en betenkningstid, som vanligvis er tre til ti dager.
- Forelegget må angi eventuelt fradrag for frihetsberøvelse.
- Pengekrav og saksomkostninger kan tas med i forelegget.
§ 256
- siktedes navn og bopel,
- opplysning om hvilket straffebud som er anvendt, med gjengivelse av innholdet så langt det er av betydning i saken,
- en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold forelegget gjelder, med opplysning om tid og sted,
- fastsetting av den bot som kreves, og den fengselsstraff som inntrer om boten ikke blir betalt, og i tilfelle den inndragning og det rettighetstap eller reaksjon som nevnt i § 2 nr. 3,
- oppfordring til siktede om innen en fastsatt frist å erklære om han vedtar forelegget. Fristen fastsettes slik at han får en betenkningstid som i alminnelighet bør være fra 3 til 10 dager.
Paragrafen gjelder innholdet i et forelegg. Et forelegg er påtalemyndighetens tilbud om å avgjøre en sak med bot eller lignende reaksjon uten rettssak, jf. § 255. Det må være underskrevet og datert, og det må stå hvem siktede er, med navn og bosted, hvilket straffebud som brukes, en kort beskrivelse av forholdet med tid og sted, og hvor stor bot som kreves.
Videre må forelegget si hvilken fengselsstraff som blir følgen hvis boten ikke betales. Er inndragning eller andre reaksjoner som § 2 nr. 3 nevner, med, skal også de fremgå. Siktede skal få en frist til å svare på om han vedtar forelegget. Fristen er vanligvis mellom tre og ti dager.
Har siktede vært berøvet friheten i saken, og har ikke fått fullt fradrag ved fastsettingen av boten, må forelegget si hvor mange dager som er trukket fra. Straffeloven § 83 gir 1 dag fradrag for hvert påbegynte døgn med frihetsberøvelse utover fire timer. Ved bot gis fradraget i den subsidiære fengselsstraffen (straffen som trer inn hvis boten ikke betales), samtidig som boten reduseres forholdsmessig.
Forelegget kan også pålegge siktede å betale pengekrav til den som har krav, etter § 3, og saksomkostninger til staten. Rettskrav etter § 3 er krav som fornærmede eller andre skadelidte har mot siktede, når kravet springer ut av samme handling som saken gjelder. Reglene i § 432 gjelder tilsvarende: retten kan gi dom for den delen av et krav den finner godtgjort, og den som mener å ha mer å kreve, kan reise sak om restkravet.
Paragrafen er en del av forelegg-reglene. § 255 sier når forelegg kan brukes. § 257 sier at vedtakelsen skjer ved siktedes påtegning, og at han får en kopi. § 258 lar overordnet påtalemyndighet oppheve et vedtatt forelegg til gunst for siktede, § 259 lar partene påanke vedtakelsen, og § 260 gir regler om ankefristen.