§ 136. Ledende spørsmål og rettens ansvar for avhøringen
- Retten skal sørge for en klar og sannferdig forklaring og ta rimelig hensyn til vitnet.
- Ledende spørsmål er som hovedregel forbudt, med unntak for å teste tidligere opplysninger.
- Irrelevante spørsmål avvises, og rettens leder kan overta avhøringen.
§ 136
Paragrafen setter krav til måten vitner spørres på. Første ledd er en hovedregel: Retten skal passe på at avhøringen gir en klar og sannferdig forklaring, og at vitnet blir behandlet med rimelig hensyn. Det er både en ordensregel for retten og et vern for vitnet.
Andre ledd forbyr ledende spørsmål, altså spørsmål som ved innhold eller form leder vitnet mot et bestemt svar. Forbudet gjelder ikke når spørsmålet skal teste om tidligere opplysninger fra vitnet er pålitelige, eller når andre særlige grunner gjør det forsvarlig.
Tredje ledd gjelder to ting. Spørsmål som ikke har noe med saken å gjøre, skal avvises. Går avhøringen på en utilfredsstillende måte, eller er det andre grunner, skal rettens leder overta selv.
Et konstruert eksempel: Aktor spør «Du så vel siktede slå?» i stedet for «Hva så du?». Det første spørsmålet legger svaret i munnen på vitnet og er som hovedregel ikke tillatt. Aktor kan likevel bruke et slikt spørsmål for å teste noe vitnet har sagt tidligere.
Etter § 135 er det partene som først avhører vitnene, og § 136 setter rammen for hvordan de gjør det. § 133 sier at vitnet først skal oppfordres til å forklare seg i sammenheng, før særskilte spørsmål stilles. § 134 begrenser bevis om vitnets vandel og troverdighet. § 132 og § 137 gjelder henholdsvis forsikring og fengsling av vitner som nekter å forklare seg etter rettskraftig pålegg.