§ 239b. Varsling av mistenkte ved tilrettelagt avhør

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25

Kort oppsummert

Første tilrettelagte avhør tas som regel uten at mistenkte varsles.
Er avhøret tatt uten varsel, må påtalemyndigheten snart avgjøre om det skal tas ut siktelse.
Ved siktelse får siktede innsyn i dokumentene, inkludert videoopptak.
Siktede kan be om supplerende avhør av vitnet innen en frist.

Lovteksten ordrett

§ 239b

Første tilrettelagte avhør av et vitne skal som hovedregel tas uten at mistenkte blir varslet. Er mistenkte allerede siktet i saken og det anses ubetenkelig av hensyn til vitnet og etterforskingen, skal han likevel varsles om avhøret. Har politiet skjellig grunn til å mistenke en navngitt person og det anses ubetenkelig av hensyn til vitnet og etterforskingen at vedkommende varsles, skal politiet ta ut siktelse og varsle om avhøret.

I tilfeller der mistenkte ikke skal varsles om avhøret, skal mistenkte heller ikke varsles eller underrettes om oppnevning av midlertidig verge eller på annen måte bli varslet om avhøret. Det samme gjelder andre som har en slik tilknytning til mistenkte at vedkommende er inhabil som verge.

Når tilrettelagt avhør er gjennomført uten varsel, skal påtalemyndigheten så snart som mulig avgjøre om det er grunnlag for å ta ut siktelse.

Tas det ut siktelse, skal siktede og forsvarer straks få adgang til å gjøre seg kjent med de dokumenter i saken som det er adgang til etter § 242, herunder videoopptak av tilrettelagte avhør. Påtalemyndigheten skal ved forkynning informere siktede om at siktede har adgang til å begjære supplerende avhør av vitnet og at videoopptak av tilrettelagte avhør vil kunne tre i stedet for vitnets personlige forklaring under hovedforhandlingen. Avhørsleder skal gi siktede en frist til å begjære supplerende avhør og siktede skal gis anledning til å rådføre seg med sin forsvarer før fristen går ut.

Blir siktede varslet om at det skal tas tilrettelagt avhør, skal han gis anledning til å rådføre seg med sin forsvarer før avhøret.

Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 239b

Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer om og når mistenkte skal få vite at et tilrettelagt avhør skal holdes. Hovedregelen er at vitnets første avhør tas uten at mistenkte varsles. Er mistenkte allerede siktet, varsles han likevel dersom politiet mener det kan gjøres uten ulempe for vitnet og etterforskingen. Mistenker politiet en bestemt person med «skjellig grunn», og varsling kan skje uten slik ulempe, skal politiet ta ut siktelse (formell beskyldning) og varsle om avhøret.

Skal ikke mistenkte varsles om avhøret, skal han heller ikke få beskjed om at det er oppnevnt en midlertidig verge, eller høre om avhøret på andre måter. Det samme gjelder personer som står mistenkte så nær at de er inhabile som verge. Er avhøret holdt uten varsel, må påtalemyndigheten så snart som mulig ta stilling til om det er grunnlag for siktelse.

Tas det ut siktelse, får siktede og forsvareren straks innsyn i sakens dokumenter, slik § 242 åpner for, herunder videoopptak av tilrettelagte avhør. Ved forkynning (formell overlevering) må påtalemyndigheten opplyse siktede om to ting: at han kan be om supplerende avhør av vitnet, og at videoopptaket kan erstatte vitnets forklaring under hovedforhandlingen. Avhørsleder setter en frist for å be om supplerende avhør, og siktede får rådføre seg med forsvareren før fristen løper ut. Blir siktede varslet på forhånd, skal han også få rådføre seg med forsvareren før avhøret.

Paragrafen henger tett sammen med § 239c, der siktede kan be om supplerende avhør, og med § 239d om hvem som følger avhøret. Frister og sted er regulert i § 239e og § 239f. Førstnevnte krever at avhør gjennomføres snarest mulig, og sistnevnte at avhørene som hovedregel tas på barnehus. Avhørsleder og politietterforsker, som § 239a beskriver, står for selve gjennomføringen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i straffeprosessloven →