§ 242. Innsyn i sakens dokumenter under etterforskingen

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 242

Mistenkte, hans forsvarer, fornærmede, etterlatte i lovbestemt rekkefølge og bistandsadvokaten skal på begjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter såfremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskingens øyemed eller for tredjemann. Innsyn i opptak, notater og andre dokumenter som inneholder opplysninger om eller fra bruk av tvangsmidler som nevnt i §§ 200 a, 202 a, 202 b, 202 c, 208 a, 210 a, 210 c, 216 a, 216 b, 216 m, 216 o og 222 d, eller bruk av båndlegging etter politiloven § 17 h tredje ledd, kan også nektes dersom innsyn kan skade etterforskingen av andre saker. Offentlig forsvarer kan ikke nektes adgang til dokumenter som fremlegges eller har vært fremlagt i rettsmøte, unntatt rettsmøte som holdes for å avsi kjennelse etter fjerde ledd. Disse regler gjelder likevel ikke dokumenter som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat.
Mistenktes forsvarer kan gis innsyn selv om mistenkte nektes innsyn etter første ledd. I så tilfelle plikter forsvareren å bevare taushet om opplysningene han får innsyn i.
Er det begjært anonym vitneførsel, jf. §§ 130 a eller 234 a, kan mistenkte eller fornærmede ikke få innsyn i opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent. Avslår retten begjæringen, gjelder reglene i første ledd likevel bare dersom påtalemyndigheten fører vitnet under full identitet, jf. § 130. Forsvareren kan anke et avslag om innsyn etter første punktum på den siktedes vegne.
Blir adgang til dokumentene nektet, kan spørsmålet kreves avgjort ved kjennelse av retten.
Når det er flere mistenkte i en sak, gjelder retten for den enkelte mistenkte og hans forsvarer til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, ikke dokumenter som bare gjelder andre mistenktes forhold.
Mistenkte har rett til å gjøre seg kjent med dokumenter fra andre saker i den utstrekning de er av betydning for avgjørelsen av skyld- eller straffespørsmålet i mistenktes sak.
Den som har fremmet et sivilt krav i saken skal på begjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter i den utstrekning det er nødvendig for at han skal kunne ivareta sine interesser i saken, og så fremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskingens øyemed eller for tredjemann.
Kongen kan gi forskrifter om hvordan dokumentene skal gjøres tilgjengelig etter denne paragraf.
Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 242
Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvem som kan se dokumentene i en sak mens politiet etterforsker, og når innsyn kan holdes tilbake. Retten utløses av en henvendelse. Den har mistenkte og forsvareren, men også fornærmede, de etterlatte og bistandsadvokaten. Hovedvilkåret er at innsynet ikke skader etterforskingen og ikke setter en tredjeperson i fare. Dokumenter som må holdes hemmelige for å verne rikets sikkerhet eller forholdet til en annen stat, er unntatt.

Mange av politiets tvangsmidler er skjulte, for eksempel ransaking uten varsel, avlytting av samtaler og teknisk sporing. For opptak og notater fra slike metoder kan innsyn også nektes hvis det kan skade etterforskingen av andre saker. Det samme gjelder båndlegging etter politiloven § 17 h tredje ledd.

Forsvareren står sterkere enn klienten sin. Selv om mistenkte selv nektes innsyn, kan forsvareren få se dokumentene, men må da holde opplysningene for seg selv. Offentlig forsvarer kan heller ikke nektes dokumenter som er lagt frem i et rettsmøte. Unntaket er møtet der retten tar stilling til selve innsynsnektelsen.

Er det bedt om anonym vitneførsel, får verken mistenkte eller fornærmede se noe som kan avsløre hvem vitnet er. Etter § 130a kan retten tillate anonym vitneførsel bare når det er strengt nødvendig og det ikke går for hardt ut over forsvaret. Sier retten nei, gjelder den vanlige innsynsretten bare hvis påtalemyndigheten likevel lar vitnet forklare seg med fullt navn. Forsvareren kan anke et avslag om innsyn på vegne av siktede. § 234a gir en tilsvarende ordning for politiets kilder og informanter.

Er det flere mistenkte, får hver av dem bare innsyn i det som gjelder eget forhold. Dokumenter fra andre saker kan mistenkte få se når de har betydning for skyld eller straff i hans egen sak. Den som har fremmet et sivilt krav, får innsyn så langt det trengs for å ivareta kravet, på samme vilkår om at etterforskingen og tredjepersoner ikke skades. Kongen kan gi forskrifter om hvordan dokumentene gjøres tilgjengelige.

Paragrafen henger tett sammen med § 242a. Der kan en særskilt dommer, etter krav fra statsadvokaten, la påtalemyndigheten holde tilbake opplysninger for mistenkte og forsvarer, blant annet ved fare for alvorlig lovbrudd mot liv, helse eller frihet. § 244 gir partene rett til å være til stede i rettsmøtet, og § 245 regulerer når siktede kan sendes ut av rettssalen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i straffeprosessloven →
Gratis vurdering av din sak