§ 210c. Utsatt underretning om pålegg etter § 210b

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25

Kort oppsummert

Påtalemyndigheten kan utsette underretning til den mistenkte om pålegg etter § 210b i opptil åtte uker.
Retten kan forlenge ved kjennelse.
Underretning må gis senest ved tiltale eller etter at en henlagt sak har passert fristen.

Lovteksten ordrett

§ 210c

Påtalemyndigheten kan beslutte at underretning til den mistenkte om utleveringspålegg etter § 210 b kan utsettes for inntil 8 uker, dersom underretning vil være til vesentlig skade for etterforskningen i saken eller en annen verserende sak om en lovovertredelse hvor det kan besluttes utsatt underretning, eller hensynet til politiets etterforskningsmetoder eller omstendighetene for øvrig gjør det strengt nødvendig. I saker om overtredelse av straffeloven kapittel 17 kan retten ved kjennelse på samme vilkår beslutte at underretning kan utsettes ytterligere for inntil 6 måneder om gangen. Tilsvarende kan retten i andre saker beslutte at underretning kan utsettes ytterligere for inntil 8 uker om gangen. Dersom etterforskningens art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter 8 uker vil være uten betydning, kan retten beslutte at underretning kan utsettes i inntil 4 måneder.

Underretning skal senest gis når tiltale tas ut eller saken er henlagt og fristen etter § 75 annet ledd første punktum har gått ut. Retten kan likevel bestemme at underretning kan unnlates helt dersom saken henlegges og underretning vil være til vesentlig skade for fremtidig oppklaring av saken eller etterforskning av en annen sak om en lovovertredelse hvor det kan besluttes utsatt underretning, eller hensynet til politiets etterforskningsmetoder eller omstendighetene for øvrig gjør det strengt nødvendig. § 216 e annet ledd, § 216 f annet ledd og § 216 j sjette ledd første til fjerde punktum og syvende ledd gjelder tilsvarende.

Når tidsfristen for utsatt underretning er utløpt og ikke forlenget, skal den mistenkte underrettes om kjennelsen og om det som er utlevert.

Retten kan ved kjennelse pålegge den som utleveringspålegget retter seg mot, å bevare taushet overfor den mistenkte om begjæringer og beslutninger etter denne bestemmelsen og om de ting som gis til politiet. Når særlige grunner tilsier det, kan slikt pålegg også gis til andre. Pålegg om taushetsplikt kan likevel ikke gis til noen som er nevnt i § 122 første eller annet ledd.

§ 216 d gjelder tilsvarende.

Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 210c

Hva betyr dette?

Paragrafen gir regler om utsatt underretning for pålegg om å levere ting man får i fremtiden, etter § 210b. Påtalemyndigheten kan holde pålegget skjult for den mistenkte i opptil åtte uker. Vilkåret er at åpenhet ville skade etterforskningen vesentlig, i saken selv eller i en annen sak, eller at politiets metoder eller andre omstendigheter gjør skjult behandling strengt nødvendig. I motsetning til § 210a nevner denne paragrafen bare den mistenkte, ikke andre som pålegget rammer.

Retten kan forlenge utsettelsen ved kjennelse. I saker etter straffeloven kapittel 17 er hver forlengelse opptil seks måneder, og i andre saker opptil åtte uker. Retten kan gi inntil fire måneder når ny prøving etter åtte uker ikke ville hatt noen betydning.

Underretning må gis senest ved tiltale, eller når en henlagt sak har passert fristen i § 75 annet ledd. Den fristen er tre måneder for overordnet påtalemyndighet til å omgjøre en beslutning om å unnlate påtale. Retten kan likevel la underretningen falle bort helt ved henleggelse, under samme slags vilkår som i andre saker om utsatt underretning. Er utsettelsen utløpt uten forlengelse, skal den mistenkte få beskjed om hva retten har bestemt og hvilke ting som er gitt til politiet.

Retten kan pålegge den pålegget rettes mot å tie overfor den mistenkte om begjæringer, beslutninger og de tingene som er gitt til politiet. Særlige grunner kan gi taushetspålegg også mot andre, men ikke mot personer som § 122 første eller annet ledd nevner, blant dem ektefeller og søsken.

Paragrafen viser til § 216 d, § 216 e annet ledd og § 216 f annet ledd. Ved hast kan påtalemyndighetens ordre tre i stedet for kjennelse, men må snarest mulig legges fram for retten, i løpet av 24 timer. Når politiet ber om samtykke, avgjør politimesteren eller visepolitimesteren spørsmålet. Saken bringes inn for tingretten der det er mest praktisk, og avgjørelsen treffes uten at den mistenkte får uttale seg. Pålegget stanses før fristen hvis vilkårene faller bort eller tiltaket ikke lenger anses hensiktsmessig.

Paragrafen hører sammen med § 210b, som gir selve pålegget om ting man får senere. § 210a har den samme utsettelsesordningen for pålegg etter § 210 om ting besitteren allerede har.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i straffeprosessloven →