§ 393. Gjenåpning til skade for siktede

Paragrafen gir påtalemyndigheten adgang til å kreve gjenåpning til skade for siktede. Motstykket er §§ 391 og 392, som bare gjelder til fordel for siktede. Første ledd har to grunner.

Den første grunnen er straffbare forhold. Enten er det gjort noe som § 391 nr. 1 nevner (for eksempel at et vitne har forklart seg uriktig eller at et dokument er falskt), eller siktede selv har gjort noe straffbart i forbindelse med saken. I tillegg må det være grunn til å anta at dette har ført til frifinnelse, eller til at en altfor mild straffebestemmelse eller straff er brukt.

Den andre grunnen er tilståelse eller andre nye opplysninger eller bevis. De må gjøre det klart at siktede er skyldig i handlingen, eller i en vesentlig grovere handling enn den han er dømt for. Den siktedes egen tilståelse er nevnt uttrykkelig.

Andre ledd setter en avgrensing. Gjelder saken en handling som etter loven høyst kan gi tre års fengsel, kan gjenåpning til skade bare skje fordi siktede har gjort noe straffbart i forbindelse med saken. Da faller de andre grunnene bort.

Reglene må sees mot § 391, som er speilbildet til fordel for siktede, og § 392. Alle bygger på § 389, som krever begjæring og at vilkårene i §§ 390 til 393 er oppfylt. Begjæringen settes fram for kommisjonen (§ 394), som har fem faste medlemmer (§ 395) og plikt til å veilede den som begjærer (§ 397).

Eksempel: en person er frifunnet. Senere kommer det fram at siktede selv presset et vitne til å forklare seg uriktig, og det er grunn til å anta at dette førte til frifinnelsen. Påtalemyndigheten kan da kreve gjenåpning.