§ 239a. Hvem leder tilrettelagt avhør, og hvilke plikter har vitnet?

Paragrafen forteller hvem som leder og gjennomfører tilrettelagte avhør. Avhøret tas av en politietterforsker, og en påtalejurist med utvidet påtalekompetanse leder det som avhørsleder. Det er avhørsleder som bestemmer når avhøret skal holdes, og lederen har et særlig ansvar for at forklaringen blir klar og sannferdig og at saken blir fullt ut belyst.

Vitner i tilrettelagt avhør har samme forklaringsplikt overfor politiet som overfor retten, med mindre loven sier noe annet. Barn under 15 år som avhøres etter første ledd i § 239, får ikke slippe å vitne eller forklare seg, selv om de ellers hadde hatt en slik rett etter § 122 eller § 123. Etter § 122 kan for eksempel ektefelle og nære slektninger til siktede slippe å vitne, og etter § 123 kan et vitne nekte å svare når svaret kan utsette vitnet selv for straff. Personer med høy grad av psykisk utviklingshemning omfattes på samme måte, når avhøret skjer etter tredje ledd i § 239.

Tilrettelagte avhør skal tas opp på video. Går det ikke av hensyn til vitnet, tas det lydopptak i stedet. Ved avhør i en gjenåpningssak (en sak som tas opp igjen etter kapittel 27 i loven) ledes avhøret av en jurist som Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker peker ut. Kongen kan gi nærmere regler om tilrettelagte avhør, blant annet om hvilken kompetanse avhørsleder og avhører må ha.

Paragrafen bygger på § 239, som avgjør når tilrettelagt avhør skal eller kan brukes. § 239b regulerer varsling av mistenkte, § 239c supplerende avhør og § 239d hvem som kan følge avhøret. § 237 sier at rettslig avhør normalt ikke kan kreves når avhøret er tilrettelagt.