§ 173. Pågripelse på fersk gjerning og ved utenlandsflukt
Lovteksten ordrett
§ 173
Den som treffes på fersk gjerning og ikke avstår fra den straffbare virksomhet, kan pågripes uten hensyn til størrelsen av straffen.
Det samme gjelder den mistenkte som ikke vites å ha fast bopel i riket, når det er grunn til å frykte for at han ved flukt til utlandet vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrding av straff eller andre forholdsregler.
Hva betyr dette?
Den som tas på fersk gjerning og ikke stanser, kan pågripes uansett hvor høy straffen kan bli. Andre ledd gjelder en mistenkt som ikke er kjent for å ha fast bopel i riket. Han kan pågripes når det er grunn til å frykte at han vil flykte til utlandet og slik unndra seg saken eller straffen.
Paragrafen kommer i tillegg til de vanlige vilkårene i § 171 og den utvidede adgangen i § 172. Hvem som kan gjennomføre pågripelsen på fersk gjerning, er regulert i § 176, og kravet om tilstrekkelig grunn i § 170a gjelder også her.