§ 76. Hvem fører påtalemyndighetens saker i retten?

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25

Kort oppsummert

Riksadvokaten fører Høyesterett-saker selv eller overlater dem til en statsadvokat, en advokat eller en fullmektig.
I tingrett og lagmannsrett føres sakene av statsadvokater, polititjenestepersoner i påtalemyndigheten eller advokater.
De tyngste sakene skal føres av statsadvokat under hoved- og ankeforhandling, med noen unntak.
Kriminalomsorgen kan møte selv i saker om brudd på vilkår og fullbyrding av straff.

Lovteksten ordrett

§ 76

Saker ved Høyesterett kan riksadvokaten føre selv eller overlate til en statsadvokat, en advokat med rett til å føre saker for Høyesterett eller en fullmektig ved riksadvokatembetet.

Saker ved lagmannsrett og tingrett blir ført av statsadvokatene, polititjenestepersoner som tilhører påtalemyndigheten, eller advokater. Når særlige grunner foreligger, kan riksadvokaten overdra til en polititjenesteperson som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, men som ikke hører til påtalemyndigheten, å føre saker ved lagmannsrett eller ved tingrett. I saker ved tingrett hvor det er utferdiget forelegg, kan påtalemyndigheten møte ved en polititjenesteperson som ikke hører til påtalemyndigheten. Det samme gjelder for rettsmøter utenfor hovedforhandling.

Saker ved lagmannsrett og tingrett som gjelder lovbrudd som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, eller sak hvor påtalemyndigheten vil påstå idømmelse av særreaksjon eller forvaring, skal under hoved- og ankeforhandling føres av en statsadvokat. Når det er grunn til det, kan en advokat, en polititjenesteperson som tilhører påtalemyndigheten, eller en fullmektig ved riksadvokatembetet føre en slik sak. Beslutningen om å overdra saken til en fullmektig ved riksadvokatembetet treffes av riksadvokaten. For øvrig treffes avgjørelser etter annet punktum av den påtalemyndighet som har påtalekompetansen. Utenfor hoved- eller ankeforhandling kan statsadvokaten overlate til en advokat eller polititjenesteperson som tilhører påtalemyndigheten, å føre saken. Det samme gjelder når siktede i retten har gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige opplysninger i saken, og saken ikke kan medføre fengsel i mer enn 10 år.

Når politiet har tatt ut tiltale i en sak, skal saken for tingretten som regel føres av en polititjenesteperson som hører til påtalemyndigheten.

Ved rettsmøter i tingretten og lagmannsretten kan tilsatte i kriminalomsorgen møte i saker

om fullbyrding av subsidiær fengselsstraff etter straffeloven § 52 første ledd bokstav a,
om fullbyrding av subsidiær fengselsstraff, omgjøring til samfunnsstraff eller betinget fengsel etter straffeloven § 52 c første ledd bokstav a,
om fastsetting av vilkår for fortsatt gjennomføring av ungdomsstraff etter straffeloven § 52 c fjerde og femte ledd,
om ileggelse av reststraff etter prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven § 44 annet ledd,
om fullbyrding skal utsettes etter § 459 første ledd, og
som kriminalomsorgen har brakt inn for retten etter straffeloven § 39 første og annet ledd.

Bestemmelser om påtalemyndighetens rettigheter og plikter gjelder tilsvarende.

Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 76

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvem som skal føre påtalemyndighetens saker i retten. Den har fem ledd. I Høyesterett kan riksadvokaten møte selv eller overlate saken til en statsadvokat, en advokat med møterett for Høyesterett eller en fullmektig ved riksadvokatembetet. For lagmannsrett og tingrett er utgangspunktet at statsadvokater, polititjenestepersoner i påtalemyndigheten eller advokater fører sakene. Riksadvokaten kan i særlige tilfeller gi oppdraget til en polititjenesteperson som er jurist, men som ikke hører til påtalemyndigheten. Ved saker i tingretten der det er utstedt forelegg (et skriftlig tilbud om å avgjøre saken med en bot), og i rettsmøter utenom hovedforhandlingen, kan påtalemyndigheten stille med en polititjenesteperson utenfor påtalemyndigheten.

Tredje ledd har strengere krav til de tyngste sakene. Er strafferamma over seks år, eller vil påtalemyndigheten kreve særreaksjon eller forvaring (reaksjoner som ikke er vanlig straff), skal en statsadvokat føre saken under hoved- og ankeforhandlingen. Når det er grunn til det, kan en advokat, en polititjenesteperson i påtalemyndigheten eller en fullmektig ved riksadvokatembetet ta over. Riksadvokaten avgjør overdragelse til fullmektig ved sitt eget embete, ellers avgjør den påtalemyndigheten som har påtalekompetansen. Utenfor hoved- og ankeforhandling kan statsadvokaten la en advokat eller polititjenesteperson føre saken. Det samme gjelder når siktede har avgitt en uforbeholden tilståelse som støttes av øvrige opplysninger, og saken ikke kan gi mer enn ti års fengsel.

Fjerde ledd sier at når politiet selv har tatt ut tiltale, føres saken for tingretten som regel av en polititjenesteperson i påtalemyndigheten. Femte ledd lar tilsatte i kriminalomsorgen møte i rettsmøter i tingrett og lagmannsrett i saker de selv har brakt inn. Det gjelder blant annet fullbyrding av subsidiær fengselsstraff (fengsel som gjelder i stedet for samfunnsstraff når den ikke gjennomføres), saker om brudd på ungdomsstraff etter straffeloven § 52 c, gjeninnsetting etter prøveløslatelse og brudd på vilkår etter straffeloven § 39. Også utsettelse av fullbyrding etter § 459 første ledd er nevnt. Utsettelse skal skje når domfelte er blitt utilregnelig eller helsen gjør fullbyrding utilrådelig.

§ 77 sier at departementet antar advokater til å føre saker for påtalemyndigheten, § 78 regulerer godtgjørelse i Høyesterett, og § 79 lar den nærmeste foresatte sette inn en erstatter når den som skal føre saken, får forfall.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i straffeprosessloven →