§ 181. Løfte eller vilkår i stedet for pågripelse

Paragrafen gir påtalemyndigheten en mildere vei enn pågripelse. Den kan la være å pågripe, eller løslate en som allerede er pågrepet, mot at den mistenkte gir et løfte. Løftet kan være å møte opp hos politiet til avtalte tider, eller å holde seg på et bestemt sted. Den mistenkte kan i stedet samtykke til andre vilkår, for eksempel å levere fra seg førerkort eller pass. Løftet eller samtykket skal være skriftlig.

Andre ledd gir den mistenkte rett til å få saken prøvd i retten, straks eller senere. Retten tar stilling til om vilkårene for pågripelse i § 171 til § 173 faktisk er oppfylt, og om det er grunn til å beholde de tiltakene som er satt i verk. Den mistenkte skal få vite om denne retten når han gir løftet eller samtykker. Retten avgjør spørsmålet ved kjennelse (en begrunnet rettsavgjørelse).

I praksis er ordningen et kompromiss. Politiet slipper å holde noen i arrest, men beholder kontroll gjennom vilkårene. Den mistenkte beholder friheten, men er bundet av løftet. Fordi ordningen bygger på frivillighet, er informasjonen om retten til rettslig prøving viktig. Eksempel: en mistenkt går med på å levere fra seg pass og melde seg hos politiet til faste tider, og kan når som helst be retten vurdere om pågripelse egentlig var nødvendig.

Paragrafen er et alternativ til de senere trinnene etter en pågripelse. Etter § 179 skal en pågripelse uten beslutning snarest legges frem for påtalemyndigheten, og etter § 180 skal den pågrepne få forklare seg for politiet. § 182 sier at påtalemyndigheten skal sørge for underretning til husstanden eller en person den pågrepne peker ut. Vil påtalemyndigheten beholde den pågrepne, må vedkommende etter § 183 stilles for tingretten innen 48 timer med begjæring om fengsling, og etter § 184 avgjør tingretten ved kjennelse om han skal fengsles. Før det avgjøres, skal retten etter § 184a sørge for at siktede får veiledning om siktelsen og fengslingsbegjæringen.