§ 204. Dokumenter og ting som er vernet mot beslag

Paragrafen setter en grense for hva politiet kan ta i beslag. Noen kan ha rett til å nekte å forklare seg som vitne om bestemte forhold. Innholdet i dokumenter og andre ting som gjelder det samme, er da vernet mot beslag. Vernet gjelder når tingen er hos den som kan nekte å forklare seg, eller hos en person som har en rettslig interesse i at innholdet holdes hemmelig. Der reglene om nektingsrett i visse tilfeller likevel åpner for at et vitne kan pålegges å forklare seg, åpner de tilsvarende for beslag.

Andre ledd har to unntak. Vernet gjelder ikke dokumenter eller ting som inneholder betroelser mellom personer som mistenkes for å ha vært med på den straffbare handlingen. Vernet hindrer heller ikke at politiet tar en ting fra en person som har den urettmessig, for å gi den tilbake til rett eier.

Paragrafen må leses sammen med resten av beslagsreglene. § 203 er utgangspunktet: ting som kan ha betydning som bevis, kan beslaglegges til dommen er rettskraftig, og det samme gjelder ting som kan inndras eller kreves utlevert av fornærmede. § 204 er et unntak fra dette. Etter § 205 er det påtalemyndigheten som beslutter beslag når besitteren ikke utleverer tingen frivillig. § 206 lar politiet ta beslag uten slik beslutning når det er fare ved opphold, og enhver kan ta beslag når den mistenkte treffes på fersk gjerning. Etter § 207 skal beslaglagte ting opptegnes og merkes nøyaktig. Foran ligger de opphevede paragrafene § 202e, § 202f og § 202g.

Den som rammes av et beslag, kan etter § 208 straks eller senere kreve at retten tar stilling til om beslaget skal opprettholdes. Den som mener at beslaget rammer vernet materiale, kan bruke den veien.

Eksempel: Politiet vil beslaglegge et dokument hos en person som kan nekte å forklare seg om innholdet. Da er dokumentet vernet mot beslag. Er dokumentet derimot en betroelse mellom to personer som begge mistenkes for å ha vært med på handlingen, gjelder ikke vernet.