§ 200a. Hemmelig ransaking uten underretning

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25

Kort oppsummert

Retten kan beslutte at en ransaking gjøres uten at den mistenkte eller andre får beskjed.
Det gjelder bare alvorlige saker der ransakingen er av stor betydning for oppklaringen.
Underretning kan utsettes i perioder på 8 uker, i visse saker 6 måneder.
Senest ved tiltale eller henleggelse må den mistenkte få vite om ransakingen.

Lovteksten ordrett

§ 200a

Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer, eller som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, § 128 første punktum, §§ 129, 130, 136, 136 a, 136 b, 145, 146, 231, 254, 257, 311, 332 jf. 231, 335 jf. 231, 337 jf. 231, eller 340 jf. 231 eller av lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her § 108 femte ledd, kan retten ved kjennelse beslutte at ransaking kan settes i verk uten underretning til den mistenkte eller andre.

Tillatelse etter første ledd kan bare gis dersom det må antas at det vil være av vesentlig betydning for å oppklare saken, og oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort.

Retten kan ved kjennelse beslutte at underretning om ransakingen og resultatet av den også i ettertid kan utsettes dersom underretning vil være vesentlig til skade for etterforskningen i saken eller en annen verserende sak om en lovovertredelse hvor det kan besluttes utsatt underretning, eller hensynet til politiets etterforskningsmetoder eller omstendighetene for øvrig gjør det strengt nødvendig. I saker om overtredelse av straffeloven kapittel 17 kan retten beslutte at underretning kan utsettes for inntil 6 måneder om gangen. I andre saker kan retten beslutte at underretning kan utsettes for inntil 8 uker om gangen. Dersom etterforskningens art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter 8 uker vil være uten betydning, kan retten beslutte at underretning kan utsettes i inntil 4 måneder.

Underretning skal senest gis når tiltale tas ut eller saken henlegges og fristen etter § 75 annet ledd første punktum har gått ut. Retten kan likevel bestemme at underretning kan unnlates helt dersom saken henlegges og underretning vil være til vesentlig skade for fremtidig oppklaring av saken eller etterforskning av en annen sak om en lovovertredelse hvor det kan besluttes utsatt underretning, eller hensynet til politiets etterforskningsmetoder eller omstendighetene for øvrig gjør det strengt nødvendig. § 216 e annet ledd, § 216 f annet ledd og § 216 j sjette ledd første til fjerde punktum og syvende ledd gjelder tilsvarende.

Når tidsfristen for utsatt underretning er utløpt og ikke forlenget, skal den mistenkte underrettes om kjennelsen og om ransakingen. Er det tatt beslag, skal den mistenkte og andre som rammes av beslaget, også underrettes om beslaget og om retten etter § 208 til å kreve brakt inn for retten spørsmålet om beslaget skal opprettholdes.

§ 208 a fjerde ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.

Når politiet ber om rettens samtykke etter denne bestemmelsen, gjelder § 216 d annet ledd tilsvarende. Dersom det ved opphold er stor fare for at etterforskningen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor kjennelse av retten, men ikke ut over 24 timer. § 197 annet ledd annet punktum og tredje ledd og § 216 d gjelder tilsvarende.

For øvrig gjelder bestemmelsene i kapittel 15 så langt de passer.

Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 200a

Hva betyr dette?

Paragrafen gir retten adgang til å beslutte hemmelig ransaking. Vanligvis får den mistenkte vite om ransakingen mens den pågår, for beslutningen skal leses opp eller vises fram (§ 200). Her kan retten i stedet bestemme at verken den mistenkte eller andre skal få beskjed. Det er en kjennelse (rettens avgjørelse) som må til.

Adgangen gjelder bare alvorlige saker. Mistanken må gjelde en handling eller et forsøk som kan gi fengsel i ti år eller mer, eller et forhold på en liste i loven. Listen omfatter blant annet lovbrudd mot statens sikkerhet, som avsløring av statshemmeligheter, og én bestemt regel i utlendingsloven. I tillegg må hemmelig ransaking antas å ha stor betydning for å oppklare saken, og saken må ellers bli mye vanskeligere å oppklare.

Retten kan også la underretningen vente etter at ransakingen er gjort. Det krever at varsel vil skade etterforskingen av denne eller en annen sak, eller at hensynet til politiets metoder gjør det strengt nødvendig. Utsettelsen kan vare inntil 8 uker om gangen. I visse saker etter straffeloven kan den vare inntil 6 måneder om gangen. Er en ny prøving etter 8 uker uten betydning, kan retten gi inntil 4 måneder.

Underretning skal senest gis når tiltale tas ut, eller når saken er henlagt og fristen for å omgjøre henleggelsen er ute. Den fristen er tre måneder etter § 75. Retten kan likevel bestemme at underretning helt kan utelates hvis saken henlegges og varsel ville skade fremtidig oppklaring. Når utsettelsen er over og ikke forlenget, skal den mistenkte få vite om kjennelsen og ransakingen. Er det tatt beslag, skal han og andre som rammes også få vite at de kan kreve at retten tar stilling til om beslaget skal opprettholdes, etter § 208.

Er det fare for at etterforskingen lider under ventetiden, kan påtalemyndigheten gi en ordre i stedet for en kjennelse, men bare i inntil 24 timer. Reglene i § 216 d om hvem i politiet som avgjør, gjelder da. Reglene i kapittel 15 gjelder ellers så langt de passer.

Vanlig ransaking krever etter § 197 samtykke eller rettens beslutning, og påtalemyndigheten kan ved fare ved opphold beslutte i retten sitt sted. § 199a lar politiet pålegge folk å gi tilgang til et datasystem. § 202a og § 202b gjelder skjult kameraovervåking og teknisk sporing. Flere andre paragrafer, blant annet § 242 og § 292a, viser til denne bestemmelsen.

Eksempel: Politiet mistenker en person for en svært alvorlig handling og frykter at et varsel om ransaking vil ødelegge etterforskingen. Politiet ber retten om en kjennelse om hemmelig ransaking. Ransakingen gjøres uten at den mistenkte får vite det. Underretning gis senere, innenfor fristene retten har satt.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i straffeprosessloven →