§ 214a. Påtalemyndighetens inndragning av beslaglagte gjenstander

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 214a

Påtalemyndigheten kan beslutte inndratt beslaglagte gjenstander som er egnet til bruk ved kroppskrenkelse, og beslaglagte etterlikninger av våpen dersom gjenstandene kan inndras etter straffeloven §§ 69 første ledd bokstav c eller 70 første ledd annet punktum. Beslutningen skal være skriftlig og begrunnet. Når påtalemyndigheten utferdiger forelegg, begjærer saken pådømt ved tilståelsesdom eller reiser tiltale med påstand om straff, skal inndragningskravet likevel tas med i saken.
Eieren eller besitteren av en beslaglagt ting skal så vidt mulig gis skriftlig underretning om påtalemyndighetens beslutning om inndragning ved kopi av beslutningen, med mindre tingen er av ubetydelig verdi. Saken kan kreves forelagt for retten innen 1 måned etter at underretningen er kommet frem. Har underretning ikke vært gitt, er fristen for å kreve saken inn for retten 6 måneder fra beslaget ble foretatt. Et krav som er fremsatt etter at fristen er utløpt, kan likevel tas til følge når oversittelsen ikke bør legges den til last som har fremsatt kravet, eller når særlige omstendigheter ellers tilsier det.
Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 214a
Hva betyr dette?

Denne paragrafen gir påtalemyndigheten en snarvei. I stedet for å gå til retten kan den selv beslutte at visse beslaglagte gjenstander skal inndras (tas fra eieren for godt). Det gjelder gjenstander som egner seg til å skade andre, og etterlikninger av våpen, når straffeloven ellers ville tillate inndragning. Beslutningen må være skriftlig og begrunnet.

Bakgrunnen er straffelovens generelle regel om inndragning. Den sier at ting som er brukt ved en straffbar handling, eller som var bestemt til det, kan inndras, og at verdien kan tas i stedet. Ved avgjørelsen skal det særlig legges vekt på om inndragning trengs for en effektiv håndheving av straffebudet, og om den er forholdsmessig. Snarveien i § 214a gjelder altså bare en smal gruppe gjenstander.

Selv med snarveien faller ikke straffesaken bort. Når påtalemyndigheten utferdiger forelegg (et tilbud om å gjøre opp saken med bot), ber om dom på grunnlag av en tilståelse eller tar ut tiltale med påstand om straff, skal kravet om inndragning likevel være med i saken.

Eieren eller besitteren skal så langt mulig få skriftlig beskjed om beslutningen, ved en kopi. Unntaket er ting av ubetydelig verdi. Den som er misfornøyd, kan kreve at saken legges fram for retten innen en måned etter at beskjeden nådde fram. Har det ikke kommet noen beskjed, løper fristen i seks måneder fra beslaget. Et krav som kommer for sent, kan likevel tas til følge når den som fremsatte kravet ikke bør lastes for forsinkelsen, eller når særlige omstendigheter tilsier det.

Nabo-paragrafen § 214b gir en tilsvarende adgang når verken eieren, lovbryteren eller besitteren er kjent. Der er fristen for å kreve saken lagt fram for retten seks måneder etter vedtaket. § 213 sier at beslag skal heves når behovet er borte, og § 214 handler om å utlevere ting som er tatt fra noen ved en straffbar handling, til fornærmede.

Eksempel: Politiet har beslaglagt en gjenstand som egner seg til å skade andre. Påtalemyndigheten beslutter skriftlig at den skal inndras, og sender eieren en kopi. Eieren har en måned på seg til å kreve at retten ser på saken.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i straffeprosessloven →
Gratis vurdering av din sak