§ 100a. Egen advokat for mistenkte ved skjulte tvangsmidler

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 100a

Når retten behandler en sak etter §§ 200 a, 202 a annet ledd, 202 c, 208 a, 210 a, 210 c, 216 a, 216 b, 216 m, 216 o, 242 a, 264 sjette ledd, 267 første ledd tredje punktum, 292 a eller politiloven § 17 h tredje ledd, skal den straks oppnevne offentlig advokat for den mistenkte. Advokat skal oppnevnes selv om den mistenkte allerede har forsvarer. Advokat skal likevel ikke oppnevnes etter bestemmelsen her i saker etter § 242 a, § 264 sjette ledd eller § 267 første ledd tredje punktum, jf. § 264 sjette ledd, der påtalemyndigheten ikke motsetter seg at den siktedes forsvarer får innsyn i opplysningene mot å bli pålagt taushetsplikt, og forsvareren mottar opplysningene. Retten skal på samme måte oppnevne offentlig advokat for den mistenkte dersom det er begjært at forsvarer ikke skal opplyses om vitnets navn eller gis andre opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent, jf. § 130 a tredje ledd fjerde punktum.
Advokaten skal vareta den mistenktes og eventuelle tredjepersoners interesser i forbindelse med rettens behandling av begjæringen. Samme advokat skal så langt det er mulig oppnevnes ved begjæring om forlengelse av bruken av tvangsmidler og ved begjæring om andre tvangsmidler mot mistenkte som nevnt i første ledd. Advokaten skal gjøres kjent med begjæringen og grunnlaget for den, har etter anmodning krav på innsyn i sakens dokumenter med de begrensninger som følger av §§ 242 og 242 a, har krav på varsel til og tilstedeværelse under rettsmøte til behandling av begjæringen og har rett til å uttale seg før retten treffer avgjørelse. Påtalemyndigheten skal fremme begjæring om forlengelse så tidlig at advokaten kan få varsel senest dagen før rettsmøtet holdes. Advokaten kan anke rettens kjennelse. Kapittel 26 gjelder så langt reglene passer.
Advokaten må ikke sette seg i forbindelse med den mistenkte. Advokaten skal bevare taushet om begjæringen, om opplysninger som kommer frem under behandlingen av begjæringen og om rettens beslutning. Beslutter retten bruk av et tvangsmiddel, gjelder taushetsplikten til advokaten også opplysninger som kommer frem ved bruk av tvangsmidlet.
Retten kan ved kjennelse beslutte at en advokat som er oppnevnt etter denne bestemmelsen, ikke kan opptre som forsvarer senere i saken. Forbudet gjelder frem til mistenkte gjennom dokumentinnsyn får de samme opplysningene som forsvareren.
Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 100a
Hva betyr dette?

Paragrafen gir retten en plikt til å sette inn en egen advokat når politiet vil bruke tvangsmidler i det skjulte, altså uten at den mistenkte får vite det. Advokaten skal ivareta den mistenktes interesser når retten tar stilling til begjæringen. Eksempler er skjult ransaking (§ 200a) og skjult kameraovervåking (§ 202a). Advokaten kommer i tillegg til en forsvarer som mistenkte allerede har. Ordningen brukes også når påtalemyndigheten vil holde tilbake opplysninger for forsvareren, og når det er bedt om anonym vitneførsel som skjuler vitnets identitet for forsvareren.

I rettsmøtet har advokaten flere rettigheter. Han får se begjæringen og begrunnelsen, kan be om innsyn i sakens dokumenter innenfor grensene i § 242 og § 242a, og kan møte og uttale seg før retten bestemmer noe. Advokaten kan anke kjennelsen. Politiet må sende inn krav om forlengelse så tidlig at han får varsel dagen før møtet. Der det lar seg gjøre, skal den samme advokaten følge saken videre når politiet ber om forlengelse eller om nye tvangsmidler.

Rollen er uvanlig. Advokaten må ikke ta kontakt med den mistenkte, og har taushetsplikt om begjæringen, om det som kommer frem i møtet og om avgjørelsen. Har retten sagt ja til tvangsmidlet, dekker taushetsplikten også det som kommer frem når midlet brukes. Retten kan dessuten forby advokaten å bli forsvarer senere i saken. Forbudet varer til mistenkte selv har fått se de samme opplysningene gjennom dokumentinnsyn.

Paragrafen må leses sammen med de andre reglene om forsvarer. Etter § 100 oppnevnes offentlig forsvarer for siktede i de vanlige tilfellene, og § 100b og § 100c dekker besøksforbud og saker mot domfelte. Unntaket i første ledd henger sammen med § 242a, § 264 og § 267. Godtar påtalemyndigheten at forsvareren får se opplysningene mot taushetsplikt, og forsvareren får dem, trengs ingen egen advokat i disse sakene. Saker etter politiloven § 17 h, der tingretten prøver en beslutning fra Politiets sikkerhetstjeneste, hører også inn under ordningen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i straffeprosessloven →
Gratis vurdering av din sak