§ 334. Når siktede innkalles til ankeforhandling
- Ved anke om saksbehandling eller lovanvendelse innkalles siktede normalt ikke til lagmannsretten.
- Ved anke om straff kan innkalling utelates hvis nærvær er overflødig.
- Siktede innkalles ikke til Høyesterett.
- Siktede skal så langt mulig varsles i alle tilfeller.
§ 334
Paragrafen svarer på om siktede skal møte når lagmannsretten eller Høyesterett tar opp en anke. I lagmannsretten avhenger det av hva anken gjelder. Skal retten bare prøve saksbehandlingen eller lovanvendelsen under skyldspørsmålet (altså om reglene er brukt riktig), innkalles ikke siktede, med mindre retten mener særlige grunner tilsier det. Skal den bare prøve straff eller annen rettsfølge som § 2 første ledd nr. 1 nevner, kan retten la være å innkalle hvis siktedes nærvær er overflødig. I Høyesterett innkalles siktede aldri til ankeforhandlingen.
Uansett hva som gjelder, skal siktede så langt det er mulig få beskjed om ankeforhandlingen. I Høyesterett kan en part dessuten be om bevisopptak (rettslig forklaring eller gransking) etter § 338, slik at behov for nye bevis likevel kan dekkes uten at siktede møter.
Motsatt ligger det når lagmannsretten skal prøve bevisene under skyldspørsmålet. Da stevnes siktede etter § 335 med beskjed om at anken over bevisbedømmelsen avvises hvis han uteblir. Uteblir han uten gyldig fravær, skal anken avvises, jf. § 336, men avvisningen kan omgjøres hvis han gjør sannsynlig at han hadde gyldig fravær, jf. § 337. Full ny behandling av bevisene følger av § 331, og § 332 og § 333 regulerer rettens sammensetning og skriftlig behandling. Eksempel: en domfelt anker bare straffutmålingen. Retten kan da la være å innkalle ham hvis han ikke trenger å være til stede, men han skal som hovedregel varsles.