§ 264b. Frister for fornærmedes sivile krav i straffesaken

Paragrafen setter frister og fremgangsmåte for at fornærmede kan få behandlet et sivilt krav, altså et privatrettslig krav som skal avgjøres sammen med straffesaken. Er det påtalemyndigheten som fremmer kravet på vegne av fornærmede, setter den en frist for fornærmede til å be om endringer i beskrivelsen av kravet. Ellers setter påtalemyndigheten en frist for at fornærmede selv skal legge fram kravet for retten.

Vil fornærmede selv fremme kravet, må det opplyse hvor stort kravet er, hva det bygger på faktisk og rettslig, og hvilke bevis som skal føres. Retten sender en kopi til tiltalte og setter en frist for bemerkninger. Retten kan nekte at kravet fremmes på denne måten. Hovedregelen for tidsfristen er to uker før hovedforhandlingen, med mindre retten setter et annet tidspunkt. Samme frist gjelder når noen vil øke kravet, bygge det på nye faktiske forhold eller tilby nye bevis.

Et konstruert eksempel med rollene i loven: Fornærmede har bistandsadvokat. Da skal kravet fremmes etter § 428, og påtalemyndigheten setter fristen. Kravet leveres til retten, som sender kopi til tiltalte og gir ham tid til å uttale seg. Uten bistandsadvokat kan påtalemyndigheten i stedet fremme kravet etter § 427, og da gjelder fristen for å be om endringer.

§ 427 og § 428 er grunnbestemmelsene for sivile krav i straffesaker: § 427 lar påtalemyndigheten fremme kravet på begjæring, mens § 428 lar den skadelidte gjøre det selv. Begge viser til § 264b. Paragrafen står ved siden av § 264a om fornærmedes rettigheter etter tiltale og § 265 om forsvarerens tilsvar. Retten kan nekte å behandle kravet i straffesaken hvis det åpenbart er mest hensiktsmessig i en vanlig sivil sak.