§ 281. Hovedforhandling uten tiltalte til stede
- Retten kan holde hovedforhandling uten tiltalte i saker der påtalemyndigheten ikke vil kreve mer enn ett års fengsel.
- Vilkårene er samtykke, ugyldig uteblivelse eller at tiltalte har unnveket, og at nærværet ikke er nødvendig for sakens opplysning.
- Forvaring kan aldri behandles i tiltaltes fravær.
- Den som er dømt i fravær, kan be om ny behandling etter § 282.
§ 281
- har samtykket i at saken behandles i hans fravær eller
- er uteblitt uten at det er opplyst eller sannsynliggjort at han har gyldig fravær eller
- er unnveket etter at tiltalebeslutningen er forkynt for ham.
Hovedregelen er at tiltalte skal være til stede under forhandlingen (§ 280). § 281 lar retten likevel gjennomføre hovedforhandlingen uten tiltalte i noen få situasjoner, og med strenge vilkår.
Påtalemyndigheten må ikke ville kreve mer enn ett års fengsel, og tiltaltes nærvær må ikke være nødvendig for å opplyse saken. I tillegg må ett av tre forhold foreligge. Tiltalte har samtykket i at saken behandles uten ham. Eller tiltalte er uteblitt uten at gyldig fravær er opplyst eller gjort sannsynlig. Eller tiltalte har unnveket etter at tiltalebeslutningen ble forkynt for ham. Er innkallingen ikke forkynt fordi han har unnveket, kan forhandlingen likevel holdes i det siste tilfellet.
Sak om forvaring kan aldri gjennomføres uten at tiltalte er til stede. Retten kan derimot alltid holde forhandlingen uten tiltalte når den ser at utfallet må bli frifinnelse eller avvisning.
Den som blir dømt i sitt fravær, har en sikkerhetsventil i § 282. Har vedkommende hatt gyldig fravær, og kan det ikke legges ham til last at han ikke meldte fra i tide, kan han kreve ny behandling. Den som ble behandlet som unnveket, kan også kreve ny behandling hvis han gjør sannsynlig at han ikke var det.
Paragrafen hører sammen med § 279 om utsettelse når aktor eller forsvarer uteblir, § 280 om tilstedeværelse og § 284 om å sende tiltalte ut av rettssalen. Etter § 283 kan bevis tas opp selv om saken må utsettes, og § 285 lar retten begrense forhandlingen til et spørsmål om avvisning.
Eksempel: Tiltalte har fått tiltalebeslutningen forkynt, men uteblir uten å oppgi noen grunn. Påtalemyndigheten krever bare en bot. Retten kan da gjennomføre forhandlingen uten tiltalte, hvis nærværet ikke er nødvendig for å opplyse saken.