§ 61. Hvem avgjør ugildhet i påtalemyndigheten?

Paragrafen sier hvordan ugildhet skal håndteres. Hovedregelen er at tjenestemannen selv tar stilling til om han er ugild. Krever en part det, og det lar seg gjøre uten vesentlig forsinkelse, skal han raskt legge spørsmålet fram for sin nærmeste overordnede, som avgjør. Det samme gjelder om han selv mener det er grunn til det. Gjelder spørsmålet riksadvokaten, kan departementet avgjøre at han ikke er ugild.

Ser tjenestemannen selv at han er ugild, må han gi sin nærmeste overordnede beskjed så fort som mulig. Er han ugild, er det den overordnede som bestemmer hvordan saken behandles videre. I praksis kan det bety at saken overtas eller flyttes til en annen, for § 59 gir overordnet påtalemyndighet myndighet til å gjøre nettopp det.

Fjerde ledd er et unntak. Selv om tjenestemannen er ugild, kan han ta skritt som ikke kan vente uten at det oppstår skade, og som ikke kan overlates til en annen. Eksempel: en ugild tjenestemann er den eneste som kan gjøre et nødvendig skritt før skade oppstår. Han kan da gjøre det, selv om han ellers må holde seg unna saken.

Paragraf 60 sier når en tjenestemann er ugild, og at underordnede ved samme embete som hovedregel også blir ugilde. Paragraf 61 fastsetter altså prosessen etter det. Paragrafene 58 og 59 beskriver hvem som står over hvem, og § 59 a gir klagerett over vedtak. Paragrafene 61 a til 61 d er opphevet.