§ 273. Avgjørelser om saksbehandlingen under saksforberedelsen
- Avgjørelser om saksbehandling skal tas så tidlig som mulig, men kan utsettes til hovedforhandlingen.
- Vanligvis skjer behandlingen skriftlig; muntlig behandling brukes når det er nødvendig for en forsvarlig og rettferdig prosess.
- Avgjørelsene binder ikke retten ved hovedforhandlingen, men overordnet domstol kan bare fravikes ved nye opplysninger.
§ 273
Paragrafen gjelder hvordan retten tar avgjørelser om saksbehandling i tiden før hovedforhandlingen. Det er spørsmål om hvordan saken skal gjennomføres, ikke om skyld. Slike spørsmål skal helst løses tidlig, slik at partene vet hva som venter. Retten kan likevel vente til hovedforhandlingen hvis den trenger et bedre grunnlag, eller hvis det passer bedre av andre grunner.
Hovedregelen er skriftlig behandling. Partene sender inn sine synspunkter, og retten avgjør uten å møtes. Muntlig behandling brukes når hensynet til en forsvarlig og rettferdig behandling krever det, og den kan avgrenses til enkelte spørsmål. Retten trenger altså ikke holde et fullt rettsmøte for hver avgjørelse.
Avgjørelser under saksforberedelsen binder ikke retten når saken senere avgjøres. Retten trenger bare ta stilling til en anmodning om å endre en slik avgjørelse hvis den selv finner grunn til det. En avgjørelse fra en overordnet domstol står sterkere: den kan bare settes til side når det har kommet nye opplysninger.
Paragrafen henger tett sammen med nabobestemmelsene. § 272 lar retten avvise saken eller frifinne under saksforberedelsen, og viser uttrykkelig til andre ledd i § 273. Rettsmøte under saksforberedelsen, som også kan være fjernmøte, er regulert i § 274. Videre gir § 274 a til § 274 c retten verktøy for forberedelsen: å lese dokumentene, å kreve en skriftlig redegjørelse fra påtalemyndigheten og å be om sluttinnlegg. § 271 a pålegger retten å styre saken aktivt, og § 272 a gir en egen dommer oppgaven å avgjøre krav om å nekte forsvaret innsyn.
Eksempel: Retten tar under saksforberedelsen en prosessuell avgjørelse etter skriftlig behandling. Ved hovedforhandlingen tar en av partene spørsmålet opp igjen. Retten er ikke bundet av den tidligere avgjørelsen, men har heller ingen plikt til å behandle spørsmålet på nytt med mindre den selv mener det er grunn til det.