§ 202b. Teknisk sporing med peileutstyr

Paragrafen lar politiet følge med på hvor en person eller en gjenstand befinner seg ved hjelp av peileutstyr. Loven kaller dette teknisk sporing. Utstyret kan plasseres på kjøretøy, gods eller andre gjenstander.

Kravet er skjellig grunn til å mistenke en handling eller et forsøk som kan gi fengsel i fem år eller mer, eller et av flere alvorlige lovbrudd som er listet opp, blant annet mot statens sikkerhet, som avsløring av statshemmeligheter. Terskelen er lavere enn i § 202c, som krever ti års strafferamme eller et lovbrudd på en tilsvarende liste.

Beslutningen tas av påtalemyndigheten, ikke av retten. Det skiller den fra § 202c, der retten må gi tillatelse, og fra skjult kameraovervåking i § 202a, der retten også avgjør. Når politiet treffer avgjørelsen, gjelder § 216 d annet ledd: politimesteren eller visepolitimesteren avgjør, og ved fravær kan den faste stedfortrederen ta avgjørelsen. Etter § 196 kan sporing også skje selv om den mistenkte ikke kan straffes på grunn av straffelovens regler.

Paragrafen dekker bare peileutstyr på kjøretøy, gods og andre gjenstander. Peileutstyr i klær eller veske som en mistenkt bærer på seg, eller innbrudd for å plassere utstyr, krever etter § 202c rettens tillatelse. Andre nære bestemmelser er § 200a om hemmelig ransaking, § 201 om at ransaking skal være skånsom, og § 202 om undersøkelser på steder. Paragrafene § 202d, § 202e og § 202f er opphevet. § 202c og § 242 viser til denne bestemmelsen.

Eksempel: Politiet mistenker en person for en alvorlig handling og vil vite hvor et kjøretøy hun bruker, oppholder seg. Påtalemyndigheten kan da beslutte at peileutstyr plasseres på kjøretøyet. Skal utstyret i stedet ligge i veska hun bærer, må politiet be retten om tillatelse.