§ 107. Godtgjørelse til offentlig forsvarer

Paragrafen slår fast at staten betaler offentlig forsvarer og advokat oppnevnt etter § 100a. Godtgjørelsen fastsettes etter § 78. Etter den regelen fastsetter retten godtgjørelsen når en tjenestemann uten fast lønn fører saken i Høyesterett, og statskassen betaler. Ved de øvrige domstolene fastsetter retten den etter regler fra Kongen, hvis fast lønn ikke er bestemt. Rettens fastsetting kan ankes etter rettshjelploven.

Har siktede ønsket en forsvarer som ikke er blant de faste forsvarerne på stedet, kan Kongen gi regler om hvor mye av reise-, kost- og fraværsutgiftene som dekkes. I Høyesterett bestemmer retten dette selv.

En fast offentlig forsvarer kan ikke ta imot noe utover det retten fastsetter. Andre offentlige forsvarere kan bare kreve betaling fra siktede hvis siktede på forhånd har samtykket i å betale, og advokaten har sagt fra seg oppgjøret fra staten. Eksempel: en oppnevnt forsvarer som ikke er fast antatt, kan sende regning til siktede bare hvis begge disse vilkårene er oppfylt.

Tredje ledd gjelder forsvarere som siktede selv har valgt. Når særlige forhold taler for det, kan retten la staten betale en slik forsvarer som om oppnevningen hadde vært offentlig. Kravet må fremmes før saken er endelig avgjort.

Paragrafen henger sammen med resten av kapitlet. § 107d bestemmer at bistandsadvokatens godtgjørelse fra staten fastsettes etter reglene i denne paragrafen, og både § 100b og § 107d viser til den. Bistandsadvokaten er nærmere beskrevet i § 107a, § 107b og § 107c. Hvem som kan oppnevnes og byttes som forsvarer, står i § 104, § 105 og § 106, og § 106a gir forsvareren taushetsplikt.