§ 165a. Krav til sakkyndige i rettspsykiatriske undersøkelser
- Retten oppnevner som hovedregel to sakkyndige, og en av dem må være godkjent spesialist.
- Den som ville vært inhabil som dommer, kan ikke oppnevnes.
- Sakkyndige må levere egenerklæring om utdanning, erfaring og uavhengighet før oppnevning.
§ 165a
Paragrafen setter krav til hvem som skal utføre en rettspsykiatrisk undersøkelse. Hovedregelen er at retten oppnevner to sakkyndige. Retten kan nøye seg med én, eller den kan oppnevne flere enn to hvis saken krever det. En av de sakkyndige må være godkjent spesialist. Når det er flere, må minst én av dem arbeide klinisk, altså med pasienter i praksis.
Neste krav gjelder habilitet, altså om den sakkyndige kan være uhildet. Den som ville vært inhabil som dommer i saken, kan ikke oppnevnes. Domstolloven § 106 lister opp slike forhold, blant annet at man selv er part, er i nær slekt med en part eller har handlet i saken for en part. Domstolloven § 108 gjelder andre særlige omstendigheter som kan svekke tilliten til at en dommer er uhildet. Oppnevning bør også unngås når den sakkyndige har bånd til en annen fagperson i samme sak, og båndet kan svekke tilliten til uavhengigheten.
Før oppnevning må den sakkyndige levere en egenerklæring til retten, med opplysninger om utdanning og klinisk erfaring og om forhold som har betydning for vurderingen av uhildethet og uavhengighet. Retten får dermed grunnlag for å sjekke kravene. Kongen kan gi forskrift om kompetansekrav, egenerklæringen, innholdet i erklæringen og oppgavene til Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet.
Paragrafen bygger på § 165, der retten kan bestemme rettspsykiatrisk undersøkelse, og der undersøkelsen er obligatorisk i visse saker. § 165 tillater også en foreløpig erklæring fra en sakkyndig ved tvil, og da gjelder habilitetskravet her så langt det er mulig. Etter § 168a kan nødvendige helseopplysninger gis til de sakkyndige selv uten samtykke, men bare i saker om lovbrudd som kan gi mer enn seks års fengsel og der utfallet kan avhenge av om siktede er tilregnelig. § 166 og § 167 regulerer henholdsvis undersøkelse i fengsel og innleggelse for observasjon.
Eksempel: En lege som tidligere har handlet i saken for en av partene, ville vært inhabil som dommer. Vedkommende kan da ikke oppnevnes som sakkyndig for undersøkelsen.