§ 165a. Krav til sakkyndige i rettspsykiatriske undersøkelser

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 165a

Det skal oppnevnes to sakkyndige for å foreta en rettspsykiatrisk undersøkelse etter § 165 første og annet ledd, med mindre retten finner at det er tilstrekkelig med én, eller at saken krever flere enn to. Én av de sakkyndige må være godkjent spesialist. Hvis det er oppnevnt flere sakkyndige, må én av dem arbeide klinisk.
Den som ville ha vært inhabil som dommer i saken etter domstolloven §§ 106 eller 108, skal ikke oppnevnes som sakkyndig for å foreta en rettspsykiatrisk undersøkelse etter § 165 første og annet ledd. Oppnevning bør unngås når tilknytningen til en annen sakkyndig i saken er egnet til å svekke tilliten til den sakkyndiges uavhengighet.
Før oppnevning skal den sakkyndige fremlegge en egenerklæring for retten. I egenerklæringen skal den sakkyndige opplyse om sin utdannelse, kliniske erfaring og forhold av betydning for habilitets- og uavhengighetsvurderingen etter annet ledd.
Kongen kan gi forskrift om krav til sakkyndiges kompetanse, sakkyndiges egenerklæring, om krav til den rettspsykiatriske erklæringen og om oppgavene til Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet.
Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 165a
Hva betyr dette?

Paragrafen setter krav til hvem som skal utføre en rettspsykiatrisk undersøkelse. Hovedregelen er at retten oppnevner to sakkyndige. Retten kan nøye seg med én, eller den kan oppnevne flere enn to hvis saken krever det. En av de sakkyndige må være godkjent spesialist. Når det er flere, må minst én av dem arbeide klinisk, altså med pasienter i praksis.

Neste krav gjelder habilitet, altså om den sakkyndige kan være uhildet. Den som ville vært inhabil som dommer i saken, kan ikke oppnevnes. Domstolloven § 106 lister opp slike forhold, blant annet at man selv er part, er i nær slekt med en part eller har handlet i saken for en part. Domstolloven § 108 gjelder andre særlige omstendigheter som kan svekke tilliten til at en dommer er uhildet. Oppnevning bør også unngås når den sakkyndige har bånd til en annen fagperson i samme sak, og båndet kan svekke tilliten til uavhengigheten.

Før oppnevning må den sakkyndige levere en egenerklæring til retten, med opplysninger om utdanning og klinisk erfaring og om forhold som har betydning for vurderingen av uhildethet og uavhengighet. Retten får dermed grunnlag for å sjekke kravene. Kongen kan gi forskrift om kompetansekrav, egenerklæringen, innholdet i erklæringen og oppgavene til Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet.

Paragrafen bygger på § 165, der retten kan bestemme rettspsykiatrisk undersøkelse, og der undersøkelsen er obligatorisk i visse saker. § 165 tillater også en foreløpig erklæring fra en sakkyndig ved tvil, og da gjelder habilitetskravet her så langt det er mulig. Etter § 168a kan nødvendige helseopplysninger gis til de sakkyndige selv uten samtykke, men bare i saker om lovbrudd som kan gi mer enn seks års fengsel og der utfallet kan avhenge av om siktede er tilregnelig. § 166 og § 167 regulerer henholdsvis undersøkelse i fengsel og innleggelse for observasjon.

Eksempel: En lege som tidligere har handlet i saken for en av partene, ville vært inhabil som dommer. Vedkommende kan da ikke oppnevnes som sakkyndig for undersøkelsen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i straffeprosessloven →
Gratis vurdering av din sak